Kritikerne vurderer Little Nightmares som et ok spill

Little Nightmares 3 har blitt møtt med moderate anmeldelser fra kritikerne, og IGNs siste evaluering beskriver det som en trygg, men underveldende oppfølger til den anerkjente skrekkpuslespill-plattformserien. Oppfølgeren er utviklet av Supermassive Games, og introduserer en ny samarbeidsmodus og et par nye hovedpersoner, men sliter angivelig med å levere den samme hjemsøkende originaliteten eller puslespilldybden som definerte de tidligere titlene.

Ifølge IGN-anmeldelsen av Tristan Ogilvie føles Little Nightmares 3 som "en overraskende uinspirert gjentakelse" snarere enn et dristig skritt fremover. De nye hovedrollene, Low og Alone, guider spillerne gjennom dunkelt opplyste verdener, og bytter ut den atmosfæriske ensomheten fra tidligere oppføringer med en mer parvis tilnærming. Spillerne kan enten spille sammen med spillets AI eller invitere en annen person til å bli med i en co-op-modus som kun finnes på nettet.

Historien utspiller seg i fire hovedkapitler - Necropolis, Candy Factory, Carnavale og The Institute - som alle er fylt med uhyggelige miljøer og tematiske gåter. Ytterligere to kapitler er planlagt som en del av et betalt utvidelsespass som skal slippes senere. Til tross for de nye omgivelsene, er designet basert på velkjente spillideer, som i stor grad baserer seg på sniking, jaktsekvenser og miljøinteraksjoner som gamle fans vil kjenne igjen umiddelbart.

Hver hovedperson tar med seg et distinkt verktøy på reisen: Low bærer en bue som brukes til å skyte på mål og aktivere mekanismer, mens Alone bruker en skiftenøkkel til å knuse hindringer eller betjene maskiner. Men som nevnt i anmeldelsen er disse evnene i stor grad kontekstuelle og krever sjelden oppfinnsomme kombinasjoner, noe som gjør at de fleste gåter føles enkle. Denne enkelheten har ført til at noen spillere har beskrevet opplevelsen som mekanisk overfladisk sammenlignet med de hjernevridende øyeblikkene i Little Nightmares 2.

Blant spillets miljøer skiller Carnavale-kapitlet seg ut som det mest oppfinnsomme. Det sirkusinspirerte designet blander groteske bilder med spenningsfylte kampsekvenser, og viser frem urovekkende bilder som utstillingsdukker, forvrengte artister og bisarre tivoligjester. Til tross for disse sterke øyeblikkene, hevder kritikerne at de ikke er nok til å veie opp for repetisjonen og forutsigbarheten som preger store deler av den fem timer lange kampanjen.

Ogilvie beskriver Little Nightmares 3 som "mindre av et skremmende nytt beist og mer av et kjent Frankensteins monster satt sammen med deler som er gjenbrukt fra de to foregående spillene". Mens den urovekkende tonen og den stemningsfulle grafikken fortsatt er en styrke, er spillets progresjon og settstykker ofte et ekko av tidligere design, fra kassesekvenser til repetitive fluktjakter.

Spillets signaturmekanikk oppdateres av og til med midlertidige gjenstander, som paraplyer som gjør at figurene kan flyte mellom plattformer eller dempe fall. Disse erstattes imidlertid halvveis gjennom av en lommelykt som, selv om den er visuelt passende, bidrar lite til gameplay eller spenning. Fans av Little Nightmares 2s sykehussekvens - som huskes for sin bruk av lys mot utstillingsdukker i bevegelse - vil kanskje synes at den nye mekanikken mangler kreativ påvirkning.

Co-op-tillegget, som burde ha vært en stor innovasjon, blir også kritisert for sin begrensede fleksibilitet. Det er begrenset til online-spill, noe som betyr at det ikke er mulig å spille lokalt eller på sofaen, og fremdriften kan ikke overføres mellom solo- og co-op-økter. Spillere som starter i co-op-modus og senere bytter til enspillermodus, må starte historien helt på nytt. En "friend pass"-funksjon gjør det mulig for en annen spiller å bli med uten å kjøpe spillet, men det gjør lite for å utvide spillbarheten eller fikse disse strukturelle begrensningene.

AI-atferden bidrar til frustrasjonen i solomodus, og fører av og til til at partnerkarakteren ikke reagerer eller utfører selvdestruktive handlinger. Selv om sjekkpunkter bidrar til å minimere nedetid, blir noen møter kjedelige når AI gjentatte ganger mislykkes i skriptede segmenter, for eksempel kamp eller tidsbestemte stealth-bevegelser.

I den endelige dommen oppsummerer Tristan Ogilvie:

"Little Nightmares 3 byr på lite innovasjon, få skremsler og begrenset appell hvis du allerede har spilt de to foregående spillene, med mindre du er veldig ivrig etter å oppleve seriens signaturmerke av stop-start-stealth med en venn på slep." - Tristan Ogilvie

Anmeldelsen konkluderer med en poengsum på 6 av 10, og betegner spillet som "ok". Til tross for sin kunstneriske presentasjon og sporadiske glimt av kreativitet, mener kritikerne at Little Nightmares 3 ikke klarer å utvikle formelen på en meningsfull måte. For fans som forventer et sprang fremover i spenning eller design, tilbyr spillet et kjent, beskjedent hyggelig gjensyn snarere enn et hjemsøkende nytt mareritt.