Hades 2-anmeldelse - En oppfølger som løfter Supergiants mesterverk

Hades 2 har kommet, og markerer full retur av Supergiant Games 'anerkjente roguelike-serie. Studioets siste utgivelse plasserer spillere i rollen som Melinoë, datter av Hades og Persephone, som tar opp våpen mot bestefaren, Chronos, Titan of Time.

Den offisielle lanseringsdatoen for Hades 2 ble satt til 25. september 2025, etter mer enn et års utvikling i tidlig tilgang.

Denne anmeldelsen er basert på en reportasje som opprinnelig ble publisert av Leana Hafer for IGN, som roste oppfølgeren som "noe av Supergiants beste arbeid på nesten alle nivåer", og la vekt på hvordan det foredler, utvider og remikser grunnlaget som ble lagt i det første spillet.

Premisset begynner brått, som et ekko av det direkte narrative momentumet i forgjengeren. Melinoë kastes inn i handlingen med lite utlegning, et bevisst valg som legger vekt på oppdagelse gjennom lek. For spillere som går inn i oppfølgeren uten å ha spilt Hades på nytt, eller de som hoppet over versjonen med tidlig tilgang, kan de første timene føles desorienterende. Men etter hvert som persongalleriet utfolder seg, blir den første usikkerheten erstattet av en dyp tilknytning til et rikt ensemble av guder, titaner og mytiske skikkelser.

Supergiants kunst og karakterdesign står igjen i sentrum. Statiske portretter får subtile animasjonsdetaljer som forsterker deres tilstedeværelse. Nemesis dukker opp som en rival som blir til en alliert i en dynamisk bue, mens Hecate er både mentor og motvillig vokter. Olympierne vender tilbake med personligheter som går utover arketypene, og stemmeskuespillet over hele linjen støtter opp om denne nyanserte skrivingen. Spillet trives med sin evne til å gjøre interaksjoner meningsfulle, med dialogsystemer som er i stand til å reagere på hundrevis av kontekstuelle variasjoner.

Mekanisk bygger Hades 2 på sin roguelike struktur ved å tilby to forskjellige nattlige baner. Spillerne kan stige ned i Tartaros for å konfrontere Chronos, eller stige opp til Olympus-fjellet for å kjempe mot hans alliertes beleiring. Hver rute byr på unike miljøer, sjefer og forgreninger som holder gjentatte løp friske. For eksempel byr overflatebyen Ephyra på ti gater med hver sin utfordring, og det krever nøye planlegging av hvilke kamper som skal prioriteres. Dette systemet med to ruter fordobler effektivt variasjonen i løpene og forhindrer repetisjon som kan svekke roguelike-spillets omspillbarhet.

Kampene har gjennomgått betydelige endringer med Melinoës hekseinspirerte spillestil. Der Zagreus var en kriger, står Melinoë for magisk kontroll og strategisk ressursforvaltning. Våpnene hennes inkluderer doble fakler for rask mobilitet, en massiv øks som kan forvandles til en ljå, og andre variasjoner som endrer kampdynamikken dramatisk. En universell Cast-evne introduserer feller på slagmarken, noe som oppmuntrer til taktisk plassering mot tøffere fiender. Dette tematiske skillet sørger for at selv om strukturen ligner originalen, er kampfølelsen en helt annen.

Supergiant har også omarbeidet velsignelser. Hver Olympian tilbyr verdifulle alternativer, uten at noen er degradert til fyllstoffstatus. Elemental affiniteter legger til et annet strategisk lag, ettersom boons nå samhandler gjennom essenser som utløser betingede bonuser. Selene, som representerer månen, introduserer Hex-evner, som fungerer som ultimate ferdigheter som kan tilpasses gjennom talenttrær under løp. Disse systemene oppmuntrer til eksperimentering og belønner synergibygging, slik at hvert forsøk føles distinkt.

Progresjonen strekker seg utover kampene. Permanente oppgraderinger via Hecates gryte, oppdrettselementer og dyrefamiliarer beriker loopen mellom løpene. Disse tilleggene skaper en balanse mellom variasjon og tilgjengelighet, og tilbyr nye systemer uten å overvelde spillerne. I motsetning til enkelte oppfølgere som blåser opp mekanikkene, har Hades 2 et bevisst tempo, og avslører nytt innhold jevnt og trutt over flere titalls timer.

Musikken definerer nok en gang spillets emosjonelle resonans. Darren Korbs lydspor blander eteriske melodier, lofi-beats og heroiske motiver til en sammenhengende identitet. Låter som "Moonlight Guide Us", fremført av den tilbakevendende vokalisten Ashley Barrett og Melinoës skuespiller Judy Alice Lee, løfter sentrale øyeblikk med en hjemsøkende skjønnhet. I sjefskamper, som kampen mellom Scylla og sirenene, integreres musikken direkte i spillet og skifter spor dynamisk etter hvert som fiendene blir beseiret. Resultatet er en musikk som matcher spillets dualitet av melankoli og energi.

Teknisk sett kjører Hades 2 problemfritt på alle plattformer, selv om den håndholdte lesbarheten på Switch 2 byr på noen utfordringer. Utzoomede perspektiver i travle kamper kan skjule små fiendeanimasjoner, noe som gjør bærbar modus mindre ideell for presisjon. Når du spiller på PC eller i dokk, løses disse problemene, og spillets visuelle klarhet og detaljrikdom fremheves.

Oppfølgerens narrative struktur gjenspeiler originalens sykliske historiefortelling, men med ekstra fleksibilitet. Muligheten til å veksle mellom ulike ruter gjør det mulig for spillerne å unngå sjefer som viser seg å være frustrerende, noe som gir en naturlig tempoavlastning. Progresjonen i historien krever seire på begge veiene, noe som sikrer variasjon samtidig som det leder spillerne mot den klimaktiske konfrontasjonen med Chronos. Underveis flettes karakterbuer sammen med spillingen på måter som forsterker investeringen. Forholdet til skikkelser som Nemesis og Hecate gir emosjonell forankring, og manuskriptet opprettholder den blandingen av humor, tragedie og mytisk nytolkning som gjorde det første spillet minneverdig.

Supergiant bevarer også oppdagelsesfølelsen som var sentral i originalen. Dialogutdrag, miljødetaljer og skjulte mekanikker dukker opp med oppsiktsvekkende hyppighet. Selv etter femti timer, skriver anmelderne, dukker det stadig opp nye interaksjoner og oppgraderinger, noe som understreker dybden i innholdet. Denne lange levetiden forsterkes av designvalg som belønner nysgjerrighet og eksperimentering, og sørger for at det å dø og prøve på nytt føles målrettet snarere enn repetitivt.

Spillets humor er fortsatt skarp. Møter som sirenenes poprock-opptreden kombinerer absurditet med utfordring, mens dialogen mellom gudene regelmessig undergraver forventningene om mytologisk tyngde. Samtidig beholder Hades 2 den introspektive kvaliteten fra forgjengeren, og reflekterer over familie, arv og motstandskraft. Denne balansen bidrar til spillets utholdenhet, og inviterer spillerne til å vende tilbake, ikke bare for å mestre mekanikken, men også for å bli følelsesmessig engasjert.

Som helhet viser Hades 2 hvordan man kan lage en oppfølger som respekterer grunnlaget og samtidig innoverer på en meningsfull måte. Kampsystemene er dypere, de narrative strukturene mer varierte, karakterene mer rikt tegnet og presentasjonen mer polert. I stedet for å utvanne det som fungerte i det første spillet, forsterker den disse elementene samtidig som den introduserer nok nye ideer til å skille seg ut.

Den endelige dommen plasserer Hades 2 blant de beste verkene Supergiant har produsert. Studioet viser at de er i stand til å følge opp et av spillhistoriens mest berømte roguelikes med en etterfølger som er like bra, og på mange måter overgår det. Melinoë fremstår som en like overbevisende hovedperson som Zagreus, mens de utvidede systemene sikrer spillets plass som et landemerke i sin sjanger.

Hades 2 er nå tilgjengelig på PC og Nintendo Switch/Switch 2. For de som er ute etter et roguelike-spill som blander spennende action med lagvis historiefortelling og slående kunstnerskap, byr det på en opplevelse som både hedrer og redefinerer sin slekt.