Silent Hill f omfavner skjønnhet, frykt og en helt ny retning

Silent Hill f er ikke bare et nytt kapittel i den lenge sovende serien - det er en komplett sjangerremiks pakket inn i sporer, overtro og slående estetikk. Under Konamis Press Start-livestream gikk utviklerne bak spillet gjennom hvordan og hvorfor Silent Hill f skiller seg fra sine forgjengere, og hvorfor det er nettopp det som er poenget.

Spillet flytter serien ut av tåkete Maine og dypt inn i det hjemsøkte hjertet av 1960-tallets Japan. Vår nye hovedperson, Hinako Shimizu, er ikke en forvitret detektiv eller traumatisert forfatter. Hun er en tenåringsjente. Hun bærer ikke skytevåpen eller kaster magi - hun slåss med et stålrør. Ifølge utviklerne lener spillet seg på psykologisk skrekk, ikke bare visuelt, men også følelsesmessig. Det handler om frykt som er intim, personlig og forankret i en kultur der folklore blander seg med virkeligheten.

Og hvis du tenker at dette høres mer ut som en visuell roman enn et tradisjonelt overlevelsesskrekkspill, så er det med vilje.

"Kjennetegnet på japansk skrekk er ikke bare det groteske, men sameksistensen av skjønnhet og det urovekkende."

Serieprodusent Motoi Okamoto gjentok denne linjen som et mantra under streamingen, og det forteller deg alt om hva Silent Hill f prøver å være. Konami er ikke interessert i å bare lage en japansk reskin av den klassiske formelen. De har hentet inn Ryukishi07 - kjent for When They Cry - for å håndtere manuset. Hvis du har spilt hans arbeid, vet du hva du kan forvente: langsomme forbrenninger, psykologisk lagdeling, karakterer som rakner på tvers av tidslinjer. Her handler det mindre om jump scares og mer om forråtnelse - både bokstavelig og symbolsk - som sniker seg sakte inn til alt kollapser.

Hinakos verden er ikke Silent Hill, USA. Det er Ebisugaoka, en fiktiv by som er fanget i en tåke, både i overført betydning og bokstavelig talt. Skikk og bruk, skyldfølelse, ritualer og forfall ligger under overflaten. Og siden spillet foregår i Showa-æraen, er Silent Hill f spekket med kulturelle brennpunkter - en tid som er nær nok til å føles kjent, men fjern nok til å føles mytisk.

Hallo nykommere!

Har du ikke spilt originaltitlene? Til tross for de dype psykologiske temaene og den tunge atmosfæren, er Silent Hill f bygget med nykommere i tankene, og det liker jeg! Det er fint å dykke ned i et japansk skrekkeventyr uten noen nødvendig kontekst fra tidligere spill.

Utviklerne beskrev Hinako som "en vanlig person", og bekreftet at kampene vil gjenspeile det. Du kommer ikke til å administrere ammunisjon eller sjonglere komplekse våpensystemer. I stedet legger spillets design vekt på enkelhet og troverdighet. Dette er en overlevelsesskrekkopplevelse som fokuserer mer på historie og utforskning enn på å mestre kampmekanikken.

Hvis du aldri har spilt et Silent Hill-spill før, blir du ikke straffet for det i dette spillet. Det er laget for å være en myk inngang, uten at det går på bekostning av intensiteten.

Selve kampene er jordnære - Hinakos hovedvåpen er et stålrør, og det forventes ikke at du skal skyte deg gjennom fiendene. Møtene er designet for at du skal føle deg overmektig følelsesmessig, ikke mekanisk. Du kommer til å se forferdelige ting. Men du vil også oppleve øyeblikk der de presenteres med en så slående eleganse at du nøler, trekkes inn, forstyrres og blir sittende fast. Denne spenningen mellom frykt og skjønnhet er spillets bankende hjerte.

Som regissør Al Yang sa det: "Vi skapte den visuelle designen slik at den skulle ha en tydelig uro i seg, men samtidig ha en grusom sjarm som gjorde at du ikke kunne slutte å stirre."

Og hvis de første scenene og trailerne er noen indikator, har de fått til den stemningen. Blomster som blomstrer fra lik. Masker som vokser til ansikter. En jente som skriker ut i tomrommet mens veggene pulserer som lunger. Det er ikke bare skummelt. Det er trist. Det er nydelig. Det er ekkelt.

Forresten, det er noen gode nyheter for veteraner også. Under en stream fra Konami ble det kort annonsert at en nyinnspilling av det originale Silent Hill er under arbeid, og det er dessverre alt. De skrev det ganske enkelt i tittelen etter å ha vist gameplay av Silent Hill f.

Hvorfor Japan, og hvorfor 60-tallet?

Ryukishi07 forklarte at tidsperioden ikke bare ble valgt av estetiske grunner. Showa-æraen var en bro mellom det moderne og det gamle - en etterkrigstid med massive endringer, men også et øyeblikk der gamle trosretninger og skikker fortsatt hadde makt. Det er det Silent Hill f ønsker å fange. Overtro som psykologisk traume. Tradisjon som skrekk. Spilleren vil bevege seg gjennom en verden formet av forventninger og hjemsøkt av det som skjer når du ikke innfrir dem.

Og selv om dette fortsatt er Silent Hill i ånden, må du ikke forvente tilbakekallinger eller fanservice. Fortellingen dreier seg ikke om byen. Det er ingen pyramidehoder som lurer i skyggene. Det er en åndelig etterfølger i stemning, ikke i kanon. Frykten, angeren, den uklare grensen mellom virkelig og uvirkelig - det er det som blir videreført. Alt annet? Brent ned og gjenfødt.

Silent Hill f lanseres 25. september til PlayStation 5, Xbox Series X og PC. Det kan forhåndsbestilles nå, og utgaver forventes å bli avslørt nærmere utgivelsen. Konami har ikke sagt så mye om støtte etter lanseringen, men den store oppmerksomheten på narrative detaljer og tone tyder på at dette er en fullpakkeopplevelse - ikke noe som er bygget for DLC eller utvidelser.

Etter mange år med spin-offs, nyinnspillinger og avlyste prosjekter, er dette kanskje den mest spennende retningen serien har tatt på flere tiår. De prøver ikke bare å bringe Silent Hill tilbake - de prøver å gjenoppfinne det.

Og hvis det høres skremmende ut? Da er det bra.