Debatten om forsendelsesmoral viser hvordan spillerne former superheltfortellingen

Dispatch-moralen har blitt et fokuspunkt i AdHoc Studio etter at millioner av spillere fullførte spillet og styrte fortellingen mot en uventet skånsom vei. Det åtte episoder lange superheltdramaet, som er designet for å romme et bredt spekter av reaksjoner, viste et tydelig mønster: De fleste spillerne holdt Robert høflig, tålmodig og nesten usvikelig hensynsfull, selv når øyeblikket tillot skarpere valg.

Mer enn to millioner mennesker spilte Dispatch i løpet av spillets levetid, noe som resulterte i utallige forgreninger, tapte scener og uvanlige varianter. Da Polygon spurte fortellerregissør Pierre Shorette og kreativ direktør Nick Herman om hvilken statistikk som overrasket dem mest, pekte de to på en trend som gikk igjen i alle viktige avgjørelser. Spillerne testet ikke grensene som teamet hadde bygget inn i historien. De spilte trygt, og de spilte pent.

"Veldig ofte velger folk det kjedeligste", sier Shorette. "Alle ønsker å være snille, og mange ganger prøver vi å gjøre det underholdende for dem. Jeg er så skuffet over så mange valg." - Pierre Shorette

Teamet hadde forventet en jevnere fordeling mellom elskverdige og tøffe avgjørelser, særlig fordi Robert aldri ble skrevet som et ubeskrevet blad. Han har en tydelig personlighet, humoristisk sans og et instinkt for å deeskalere. Spillerens oppgave er å veilede ham, ikke omskrive ham, og forskjellen er viktig. Shorette understreker at Dispatch er designet for rollespill innenfor definerte rammer, og ikke som en direkte projeksjon av spilleren.

"Robert er en karakter", sier Shorette. "Du spiller Robert, og dette kommer til å gjøre noen forbanna, men det handler ikke om deg. Det handler om deg og Robert, om deg som spiller denne typen person." - Pierre Shorette

Herman legger til at spekteret av akseptabel oppførsel alltid var større enn de fleste spillerne var klar over. Et sentralt eksempel er fra episode fire, der Robert hjelper Mandy - Blonde Blazer - med å forberede seg til en date. Scenen gir spilleren muligheten til å oppmuntre henne, ignorere henne eller komme med en frekk bemerkning. Til tross for at publikum lenge hadde vært mistenksomme overfor Mandy, en mistenksomhet som ofte ble forsterket av kynismen i sjangeren for øvrig, valgte et overveldende flertall likevel å være snille. Selvmotsigelsen underholdt og forvirret utviklerne. Spillerne snakket dristig på strømmetjenester, bemerket Herman, men trakk seg tilbake til trygge svar under press.

"Du snakker med store bokstaver på strømmetjenesten, og så snart du får muligheten, gjør du det kjedelige", ler Herman. - Nick Herman

Polygons rapport fremhever hvordan dette mønsteret strekker seg over hele spillet. Spillerne kunne reagere skarpt på Golem tidlig, og kaste ham ut fra et møte etter utbruddene hans. I stedet beholdt de fleste freden. Det blokkerer en alternativ scene der Robert hevder seg og Golem surmuler gjennom det påfølgende skiftet. Lignende hull dukker opp i spillets romansebuer. Mange spillere var ikke klar over at de kunne nekte alle romantiske utfall i historien, eller la Invisigals bue utfolde seg uten et kyss. AdHoc strukturerte hennes bane som en personlig reise i utvikling, formet av støtte, jobboppgaver og praktiske valg, og ikke som et enkelt romantisk hengselpunkt.

Utviklerne erkjente også at designet formet disse utfallene. Mandy dukker opp sjeldnere enn Invisigal, noe som gjør at noen spillere har ett fast forhold og ett fjernt. Shorette og Herman sa at denne ubalansen sannsynligvis bidro til publikums tilknytning til Invisigal og mistillit mot Blonde Blazer. De kalte det en feil de ville rette opp hvis de fikk sjansen, selv om noen strukturelle problemer sitter for dypt til å lappe på nå.

Dispatchs konklusjon ble bygget opp som om en andre sesong var usikker. Teamet inntok en "brenne båtene"-mentalitet og produserte en finale som besvarte kjernespørsmålene, samtidig som de lot døren stå åpen for fremtidige historier. Om de får den sjansen er fortsatt uavklart, men samtalen rundt Dispatch-moralen tyder på at de fortsatt ser rom for å utfordre publikum. Håpet er at flere spillere i en fremtidig sesong vil gå utenfor komfortsonene sine.

Les også, Dispatch-anmeldelse: AdHoc Studios episodiske superheltkomedie balanserer kaos, humor og medmenneskelighet - en nærmere titt på hvordan de tidlige episodene etablerte tonen, humoren og det jordnære karakterarbeidet som har formet hele serien.