Digimon Story Time Stranger-anmeldelse - Tidsreiser, digivolusjoner og en sterk tilbakevending til formen

Digimon Story Time Stranger er det siste tilskuddet til Bandai Namcos langvarige rollespillserie, og det gjør serien til en av sine sterkeste utgivelser noensinne. Denne delen bygger på grunnlaget fra Cyber Sleuth og Hacker's Memory, og lener seg tungt på et dristig tidsreisepremiss, samtidig som kampmekanikken forfines og monsterinnsamlingssystemene utdypes. Til tross for noen få mangler, er resultatet et selvsikkert bidrag som fortjener sin plass som et av de beste Digimon RPG-ene til dags dato.

Takket være George Yangs detaljerte anmeldelse for IGN, utforsker dette innlegget hvordan Time Stranger balanserer historie, kamp og samling for å levere en rik RPG-opplevelse. Hans innsikt fremhever styrkene til Digimon-rollebesetningen, den lagdelte mekanikken og de sporadiske feilene som holder det fra total perfeksjon.

Historien begynner med en navnløs agent som blir fanget i et katastrofalt slag kjent som Shinjuku Inferno. Etter sammenstøtet blir agenten transportert åtte år tilbake i tid for å forhindre at katastrofen noen gang skal skje. Det er en dramatisk åpning som umiddelbart etablerer en høy innsats. Deretter introduseres Inori Misono, en helt vanlig jente, og Aegiomon, en humanoid Digimon med hukommelsestap. Deres bånd og besluttsomhet om å "beskytte hverandre uansett hva" utgjør den emosjonelle kjernen i reisen, selv om noe av dialogen tenderer mot melodrama.

Der fortellingen sliter, er med de menneskelige birollene. Det offentlige sikkerhetsteamet som hjelper heltene, mangler dybde, og de fleste av medlemmene forsvinner inn i forglemmelige roller. Monica Simmons, forskeren, klarer å skille seg ut, men resten sliter med å sette spor etter seg. Olympus XII, et panteon av Digimon på guddomsnivå, fyller derimot skjermen med personligheter som er større enn livet. Karakterer som Bacchusmon, som legemliggjør den romerske vinguden, og Vulcanusmon, en leketøysbesatt smed, tilfører historien humor og gjenkjennelighet. Time Strangers manuskript skinner klarest når disse figurene driver fortellingen fremover, og minner spillerne på at Digimon ofte stjeler rampelyset fra sine menneskelige motstykker.

Tidsreisestrukturen forsterker denne følelsen av vekst. Mindre Digimon fra fortiden modnes til viktige allierte i nåtiden, og deres Digivolved-former har en narrativ tyngde når de husker hovedpersonens innflytelse. Denne mekanikken blander historiefortelling med spillmekanikk, og gir tyngde til spillerens valg og møter i løpet av kampanjen.

Kampene bygger på et tradisjonelt turbasert system, men løfter det opp med smart design. I kampene kan tre hoved-Digimon og flere gjestekrigere delta, noe som skaper et rotasjonssystem med opptil sju aktive deltakere. Dette kan høres overveldende ut, men Time Stranger tilbyr strømlinjeformede funksjoner som justerbar kamphastighet, automatisk kamp for kamper med lav innsats og enkel menydesign. Svakhetssystemet legger til enda et lag: Data-, Virus- og Vaccine-attributtene følger et stein-saks-papir-format, mens elementære affiniteter som Fire, Dark eller Light mangedobler skaden ytterligere. Når disse mekanikkene kombineres, skaper de gåter som belønner smart planlegging og straffer uforsiktig spill.

Over 450 Digimon er tilgjengelige, hver med sine egne ferdigheter og angrepsanimasjoner. Bevegelser som IceDevimons Frost Claw, som stjeler liv, eller MegaKabuterimons Horn Buster, som reduserer hastigheten, gjør kampene dynamiske. Ferdighetsskiver gjør at Digimon kan lære seg bevegelser uten begrensninger, noe som gir spillerne frihet til å tilpasse byggingen. Et bemerkelsesverdig høydepunkt er Cross Art-systemet, som lar den menneskelige hovedpersonen slippe løs kraftige evner som dekker hele laget. Selv om disse trekkene er begrenset av at man bare kan bruke én om gangen, gir de likevel kampene en filmatisk slagkraft.

Digivolving er fortsatt sentralt i progresjonen, og Time Stranger introduserer en fartsfylt tilnærming. Digimon kan utvikle seg og de-evolvere seg flere ganger, med kumulative statusbonuser som følger med videre. Denne konstante syklusen gjør at evolusjonen føles givende uten å kreve endeløs grinding. Å fange Digimon avviker også fra de tradisjonelle frustrasjonene ved monstertemming, og erstatter fangstmekanikken med et skanningssystem. Når du når 100% skanning, låser du opp en Digimon, men hvis du venter til 200%, får du sterkere egenskaper, noe som gir spillerne et klart insentiv til å kjempe strategisk.

Partshåndtering gir også variasjon. Dupliserte Digimon gir spillerne mulighet til å eksperimentere med ulike evolusjonsveier, slik at en overflod av gjentakelser blir til muligheter. Evolusjonstrærne, som ofte viser silhuetter av låste former, oppmuntrer til nysgjerrighet. Når de er uønskede, kan duplikater konverteres til erfaringsforbedringer eller penger, noe som letter byrden av overflødigheten. Personlighetene, som er statistikkbaserte vekstegenskaper som påvirkes av spillerens interaksjoner, introduserer et nytt lag for optimalisering, som minner om Pokémons Natures, men med mer direkte innflytelse gjennom dialog.

Digifarmen, en tilbakevendende funksjon, støtter passiv trening og tilpasning av statuser. Digimon kan trene, spise eller hvile, med muligheter for å bruke valuta i spillet for å øke fremgangen. Systemet unngår mikrotransaksjoner med ekte penger, og opprettholder tilgjengeligheten samtidig som det belønner investeringer. Denne gården bidrar også til å bygge bånd, noe som gir praktiske fordeler i kamp, for eksempel oppfølgingsangrep som utløses av lojalitet.

Utenom hovedoppdraget byr sideoppdragene på ekstra innhold. Selv om mange av dem er rene henteoppdrag, er de verdifulle takket være belønninger som Anomaly-poeng. Disse poengene låser opp nye evner, utvider evolusjonsmulighetene og øker agentens rang, som fungerer som en forutsetning for Digivolutions på høyere nivå. Dette designet sørger for at sideinnholdet bidrar direkte til progresjonen i stedet for å være valgfritt fyllstoff.

Verdensdesignen i Time Stranger fortjener også anerkjennelse. Den digitale verdenen spenner over varierte miljøer, fra strender og akvarier til mekaniske skoger. Digimon lever i disse områdene på en naturlig måte, noe som gir liv til utforskningen. Ytre fangehull byr på utfordrende arenaer for tøffere kamper og ekstra belønninger, mens et minispill med kort fra Digimon Card Game-kunst fra den virkelige verden bidrar til en munter avveksling. Selv om kortspillet ikke gir noen konkrete fordeler i kampene, styrker det spillets nostalgiske sjarm.

Ytelsesmessig kjører Time Stranger problemfritt og unngår store tekniske fallgruver. Kampene går raskt over, omgivelsene ser polerte ut, og animasjonene for Digimon-ferdighetene føles varierte og uttrykksfulle. Spillet holder tempoet oppe i løpet av de 30 til 40 timene det varer, og leverer en jevn strøm av nye figurer, mekanikker og steder.

De største svakhetene er fortsatt knyttet til den tause hovedpersonen og de tynt skrevne menneskelige følgesvennene. Følelsesmessige rytmer vakler noen ganger på grunn av hovedpersonens mangel på stemme eller personlighet, mens de menneskelige støttekarakterene utenfor Monica ikke klarer å løfte historien. Digimon-karismaen og kreativiteten til Olympus XII kompenserer likevel for disse manglene, og holder fortellingen engasjerende nok til å drive eventyret videre.

Digimon Story Time Stranger lykkes til syvende og sist ved å kombinere velkjente monsterinnsamlings-RPG-grunnlag med unike Digimon-vendinger. De turbaserte kampene belønner strategi, Digivolution-systemet inviterer til eksperimentering, og tidsreisepremisset styrker historiefortellingen. Selv om det ikke er feilfritt, leverer det både nostalgi og innovasjon, og sementerer sin plass som et enestående bidrag i serien.

Som George Yang konkluderte i sin anmeldelse:

"Digimon Story: Time Stranger bygger videre på sine forgjengere og leverer et av de beste Digimon-rollespillene til dags dato... Selv om dette eventyret har noen små hikke, er det et som gjorde meg veldig glad for å være tilbake i den digitale verdenen igjen." - George Yang

For fans som har vært med lenge, er Time Stranger en tilfredsstillende videreføring av Cyber Sleuth-arven. For nykommere er det en av de mest tilgjengelige, men likevel dype rollespillopplevelsene Digimon har produsert, og sørger for at serien fortsetter å blomstre i en sjanger som domineres av rivaler.