Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles Anmeldelse - En moderne nyinnspilling av en tidløs klassiker

Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles er Square Enix' forsøk på å bringe et av de mest anerkjente taktiske rollespillene fra slutten av 1990-tallet inn i den moderne tidsalderen. Spillet debuterte opprinnelig på PlayStation i 1997, og har skapt seg et ettermæle med et intrikat jobbsystem, en moralsk kompleks historie og et nivå av politiske intriger som var sjeldent blant rollespill på den tiden. Den nyeste versjonen kommer med både ærbødighet for originalen og en vilje til å gjøre meningsfulle justeringer, noe som sikrer at det er tilgjengelig for et moderne publikum samtidig som det beholder kvalitetene som gjorde det til en klassiker.

Ronny Barriers anmeldelse på IGN danner grunnlaget for denne analysen, og fremhever hvordan The Ivalice Chronicles bygger videre på originalens rammeverk. Ifølge Barrier fjerner denne nyinnspillingen knirkingen fra 1990-tallsutgivelsen, samtidig som den forbedrer presentasjonen, brukervennligheten og den generelle livskvaliteten, noe som gjør det til den mest overbevisende måten å gjenbesøke eller oppdage Final Fantasy Tactics i dag.

Fra første stund slår The Ivalice Chronicles an tonen ved å introdusere spillerne for Ramza Beoulve på nytt, en figur som er dømt til å bli husket som en forbryter, mens kameratene hans blir hyllet. Innrammingen av en historiker som forteller om disse hendelsene tilfører en mytisk kvalitet, og trekker spilleren inn i en fortelling som begynner som en historie om adelshus og krig, for så å utvikle seg til konspirasjoner, overnaturlige trusler og svik. Fortellingen handler om makt, korrupsjon og konsekvenser, og den nye oversettelsen bidrar til å forankre disse temaene langt tydeligere enn den oppstyltede lokaliseringen av 1997-utgivelsen.

Kampene er fortsatt ryggraden i opplevelsen. Hver kamp utspiller seg på isometriske kart der posisjonering, terreng og turrekkefølge er avgjørende. The Ivalice Chronicles legger vekt på styrken til de enkelte enhetene, og jobbsystemet byr på enorm fleksibilitet. Det finnes 20 jobber å utforske, fra den forventede ridderen og svartmagikeren til ukonvensjonelle roller som geomancer og aritmetiker. Sistnevnte er et godt eksempel på systemets dybde, og gjør det mulig å kaste magi over slagmarken ved å utnytte matematiske forhold som nivåmultipler. Det er et system som er utsatt for ubalanse, men det belønner også kreativ eksperimentering.

Barrier bemerker at progresjon føles spesielt givende her. I motsetning til rollespill som er basert på å fullføre kamper, gir Final Fantasy Tactics fremgang for hver eneste handling. Å helbrede en alliert, kaste en trylleformel eller til og med forsterke en karakter gjør at de kommer nærmere en ny ferdighet eller klasse. Denne tilnærmingen gjør spillet tilfredsstillende, ettersom spillerne kan velge å mestre jobber i en enkelt kamp eller spre progresjonen over flere møter. Nyinnspillingen forbedrer dette med moderne UI-forbedringer, noe som gjør det enklere å spore fremgang og sette seg mål.

Vanskelighetsgrad har alltid vært et diskusjonspunkt for originalen. The Ivalice Chronicles introduserer tre valgbare vanskelighetsgrader, noe som gir veteraner og nykommere mer kontroll over opplevelsen. Senere kamper, som er beryktet for sin kompleksitet og ubalanserte balanse, er fortsatt intense, men er nå innrammet av flere verktøy som oppmuntrer til taktisk eksperimentering. Valgfritt innhold, som Midlight's Deep - et fangehull med flere nivåer i mørket med skjulte utganger - beholder sitt rykte som straffende innhold for dedikerte spillere.

Flere viktige problemer med originalen har blitt løst. Lokaliseringen, som var et av de mest kritiserte aspektene ved PlayStation-utgivelsen, har blitt kraftig forbedret. Den en gang så stive dialogen er erstattet med prosa som gjenspeiler alvoret i fortellingen. Det klønete brukergrensesnittet har blitt tilpasset moderne skjermer, og gir rask tilgang til viktig informasjon som jobbprogresjon, turrekkefølge og livsbjelker. Praktiske funksjoner som å prøve kamper på nytt, tilbakestille trekk, spole fremover og veksle mellom tilfeldige møter bidrar til å gjøre spillet smidigere uten å endre dets essens.

Den visuelle presentasjonen balanserer mellom nostalgi og modernisering. Den nye kunststilen opprettholder originalens isometriske leketøysoldatestetikk, samtidig som den har lagt til teksturer med høyere oppløsning og tilt-shift-effekter. Selv om noen purister kanskje lengter etter en full HD-2D-nyinnspilling i stil med Octopath Traveler, blir nyinnspillingens lerretslignende kvalitet mer tiltalende med spilletiden. Det er viktig å merke seg at den originale PlayStation-versjonen også er inkludert, selv om bytting krever innlasting av et separat spill uten overføring av lagringsfiler.

Et av de mest bemerkelsesverdige tilskuddene er full stemmeskuespill. Mellomsekvenser, kamprop og til og med dødshyl er nå stemmelagt, noe som gir en følelsesmessig resonans som var fraværende i tidligere versjoner. Adelsmenn snakker formelt, bønder snakker med røff dialekt, og karakterer som Rapha har fått en fremføring som gir personligheten deres mer kjøtt og blod. Dette omfatter også dynamiske samtaler som utløses av bestemte gruppesammensetninger, selv om ikke alle er like engasjerende.

Nyinnspillingen introduserer også "State of the Realm", en tidslinje og et leksikonsystem som fungerer på samme måte som Active Time Lore i Final Fantasy XVI. Denne funksjonen organiserer spillets komplekse nett av fraksjoner, svik og skiftende lojaliteter i et tilgjengelig format, noe som reduserer behovet for å stole på eksterne guider. Kombinert med strømlinjeformede veiledninger og oppdragsmarkører for intrikate sideoppdrag i slutten av spillet, gjør disse endringene det lettere å sette pris på historiens dybde.

Ikke alle tilføyelser er like vellykkede. Utelatelsen av ekstra innhold fra PSP-versjonen av War of the Lions, som nye figurer og flerspiller, gjør at denne versjonen ikke er helt komplett. Selv om noen spillere kanskje vil savne disse elementene, mener Barrier at den strømlinjeformede tilnærmingen gjør at man unngår unødvendig rot. På samme måte er det fortsatt problemer med balansen i det sene spillet, spesielt når det gjelder flyktigheten til avanserte klasser og overstyrte karakterer. Disse elementene forblir tro mot originalens DNA, på godt og vondt.

Livskvalitetsendringene strekker seg utover kampmekanikken. Spillerne kan nå få tilgang til jobbguider, sammendrag av evner og ferdighetsanbefalinger direkte fra grensesnittet. Det nytegnede verdenskartet lar spillerne velge når de vil gå inn i kampene, noe som øker tempoet i utforskningen. Til sammen reduserer disse funksjonene friksjonen og fremhever designstyrkene som har holdt Final Fantasy Tactics relevant i flere tiår.

Til tross for noen begrensninger representerer The Ivalice Chronicles en gjennomtenkt og trofast nyinnspilling. Det respekterer arven fra Final Fantasy Tactics, samtidig som det gjør det tilgjengelig for nye generasjoner. For veteraner bevarer det de politiske intrigene og det rike jobbsystemet som gjorde originalen uforglemmelig. Nykommere får verktøyene og presentasjonen som trengs for å engasjere seg i et av de mest berømte taktiske rollespillene som noensinne er utgitt.

Barrier avslutter: "Neste gang jeg kommer tilbake for å spille mitt favorittspill gjennom tidene, vil Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles den versjonen jeg kommer til å gripe etter." Den følelsen understreker det som er oppnådd med denne nyinnspillingen. Den inkluderer kanskje ikke alt fra alle tidligere versjoner, men ved å kutte bort overflødig og legge vekt på klarhet, klarer The Ivalice Chronicles både å bevare og heve en klassiker.

Sjekk FINAL FANTASY TACTICS - The Ivalice Chronicles på Steam.

Kjernen i Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles lykkes ved å huske hvorfor originalen var viktig. Det er et spill med politiske intriger, moralsk tvetydighet og taktisk mesterskap, nå pakket inn i en innpakning som føles relevant uten å miste autentisitet. Square Enix har levert en nyinnspilling som bekrefter arven etter originalen og gir fremtidige generasjoner en plattform der de kan oppleve spillets dybde.