Ekspedisjon 33s slutt ble reddet av mocap-skuespillere

Clair Obscur: Expedition 33s slutt kunne ha sett veldig annerledes ut. Kreativ direktør Guillaume Broche avslørte at to scener som var planlagt for finalen, ble kuttet under utviklingen, og en stor endring i Maelles avslutning ble gjort i siste liten takket være spillets motion capture-skuespillere. Resultatet er en avslutningssekvens som fungerer uten dialog og som i stor grad baserer seg på fysiske prestasjoner, noe som samsvarer med Broches visjon om en bittersøt, tolkende avslutning.

Ekspedisjon 33 byr på to valg: å redde lerretet, men dømme Maelle til sorg, eller å ødelegge lerretet for å redde henne fra den samme sorgen. Broche designet begge avslutningene for å unngå et klart "godt" eller "dårlig" utfall, og siktet i stedet mot kompleksitet og emosjonell konflikt. Han ville at spillerne skulle stå overfor en avgjørelse uten noe enkelt svar, der begge veier har sine egne fordeler og ulemper. Fraværet av dialog i disse avslutningene overlater mye til tolkning, slik at spillerne kan projisere sin egen mening på Maelles skjebne.

"Jeg liker det faktum at det ikke er noen dialog", sier Broche, "det gir mye rom for tolkning, og folk kan projisere hva de vil på slutten. Jeg tror det er noe som er veldig, veldig viktig."

Han mener at spill har en unik evne til å gi spillerne umulige valg, og denne finalen er ment å gjenspeile hvordan sorg kan få folk til å ta tvilsomme avgjørelser av forståelige grunner.

La oss først minne om at spillet solgte perfekt ved lanseringen. Clair Obscur: Expedition 33 solgte 2 millioner eksemplarer på 12 dager. Så ble det 3,3 millioner på 33 dager!

En av scenene som ble vraket, handlet om Maelle og Verso som snakket i munnen på hverandre i en opphetet ordveksling. Selv om denne teknikken kan fungere i manus for å vise spenning, falt den flatt her. Broche trodde det kom til å bli "fantastisk og veldig innovativt", men etter å ha spilt det inn under en mocap-økt, innså han at det var "veldig dårlig" og ikke passet til tonen.

En annen stor endring kom under Maelles siste scene. Først spilte teamet inn en nyere versjon av manuset, men det hadde ikke den virkningen Broche ønsket. Han bestemte seg for å gå tilbake til et tidligere utkast og ba mocap-skuespillerne Charlotte Hoepffner og Maxence Carzola om å lære seg det med bare en times varsel.

"Enorme rekvisitter til Charlotte og Maxence... Jeg ga dem en time til å lære seg teksten - det er ikke så mange replikker, så det gikk greit. Så vi prøvde bare den gamle, og den var bare tusen ganger bedre."

Hoepffners og Carzolas sterke prestasjoner var nøkkelen til at den stumme slutten fungerte. Broche sier at kroppsspråket deres bar den emosjonelle tyngden og fylte ut hullene som ble etterlatt av den minimale dialogen. Denne tilnærmingen er også i tråd med hans bredere kreative filosofi, som i scener som gommagen, som bare har to replikker, men som leverer et viktig øyeblikk i historien gjennom subtile handlinger.

Broche innrømmer at dette var et risikabelt valg som kunne ha gått galt, men kombinasjonen av nøye innrammede bilder, avmålt tempo og skuespillernes nyanserte prestasjoner gjorde avslutningen til en av spillets sterkeste sekvenser. For en historie som bygger på tap, moralske kompromisser og gråtoner, viste stillheten seg å være mer effektiv enn ord.

Les også: Clair Obscur: Ekspedisjon 33 kan være for perfekt til å fortsette.