Max Payne 3 kan komme tilbake - Se på franchisen

Vil Max Payne 3 bli remastered som 1 & 2? Sannsynligvis ikke, men det kan bli portet for PS5 og Xbox Series X|S. Hva vil porten inkludere?

De siste ryktene antyder at Rockstar for tiden jobber med en GTA 4-port for PS5 og Xbox Series X|S, med en potensiell utgivelse før utgangen av 2025. Men det er ikke alt. Innsidere antyder at etter denne milepælen kan Rockstar endelig gi oss noe fansen har lengtet etter i årevis: en nyinnspilling av Max Payne 1 og 2, og en Max Payne 3-remaster. Ja, bullet time kan faktisk komme tilbake.

Så mens vi venter på offisielle nyheter, er det det perfekte tidspunktet å spole tilbake og minne oss selv på: Hva i helvete var Max Payne 3 - og hvorfor treffer det fortsatt så hardt i dag?

En franchise bygget på smerte, piller og sakte film

Max Payne-serien er en av de sjeldne tredjepersons skytespillseriene som har skapt seg et navn ved å være annerledes. Det første spillet ble lansert i 2001 med en noir-fortelling gjennomsyret av traumer, selvødeleggelse og grusomme skuddvekslinger. Det andre fulgte i 2003, og doblet stil, historiefortelling og hjertesorg. Begge ble utviklet av Remedy og utgitt av Rockstar - et samarbeid som i bunn og grunn definerte "melankolsk action".

Mer enn noe annet skilte Max Payne seg ut på grunn av sin bullet time-mekanikk, et direkte kjærlighetsbrev til The Matrix-filmene. Å dykke sidelengs i sakte film mens man svinger to pistoler? Ren 2000-talls filmadrenalin.

Men det handlet ikke bare om stil. Disse spillene fanget noe sjeldent: ensomheten og sorgen bak alle skuddvekslingene. Max Payne var ødelagt, og spillene lot deg føle det. De indre monologene, de abstrakte drømmesekvensene, de snødekte gatene - det var ikke bare et actionspill, det var poesi med et antall lik.

Hvordan Max Payne 3 føltes i 2012

Da Max Payne 3 kom i 2012, var det noe helt annet. Borte var de snødekte gatene i New York. I stedet fikk vi en solbrent, skallet Max som drukner i svette og whisky nede i São Paulo. Det var mørkere, mer brutalt og langt mer filmatisk, både i presentasjon og spill.

Dette var Rockstars solosatsing på serien, og de satset for fullt på Hollywood. Tredjepersonskampen var stram, aggressiv og straffende. Skuddtiden var raffinert, nå kombinert med et nytt dekningssystem og "Last Stand"-dødsbesparelser i sakte film som lar deg drepe morderen med din siste kule. Kroppsfysikken og drapskameraene var viscerale, stilige og ondskapsfulle - hver eneste skuddveksling føltes som en siste kamp.

Historien og tempoet i spillet var nådeløst. Max var eldre, mer bitter og mer avhengig. Han så ut som et helvete, snakket som om han ville dø, og drepte som om han ikke hadde noe igjen å tape.

"Dette er Max slik vi aldri har sett ham før, noen år eldre, mer verdenstrett og kynisk enn noensinne." - Rockstar Games

Skiftet til Brasil var ikke bare kosmetisk. Rockstar gjorde ekte feltarbeid i São Paulo, tok bilder, kartla det urbane kaoset og bygget fraksjoner basert på virkelige motstykker. Max Payne 3 handlet ikke lenger om politi og gangstere - det handlet om gjenger, militser, korrupte politikere og organhøsting på det svarte markedet.

Og den endringen i tonen? Den slo hardt. Dette spillet handlet om skyld, avhengighet og svik. Alle karakterene var enten avskum eller dødvekt. Max reddet ikke noen - han slepte seg gjennom blod for å holde seg frisk.

Historien føltes som tatt ut av en moderne krimthriller. Rodrigo Brancos kone blir kidnappet. Max forkludrer overleveringen. Rodrigo blir myrdet. Max barberer hodet, blir edru og går inn for full hevn. Og bak det hele ligger et forvridd nett av politi, dødsskvadroner og politiske kampanjer finansiert av menneskesmugling.

Du ikke bare meide ned fiender - du var i en spiral, og så Max falle dypere ned i helvete og dra deg med seg.

Flerspiller

Overraskende nok hadde Max Payne 3 en solid flerspillermodus. Den lar opptil 16 spillere dykke ned i dynamiske kart med den samme bullet time-mekanikken. Mannskaper kunne dannes gjennom Rockstar Social Club, og det var nok tilpasning og kaos til at det virkelig var verdt tiden din.

Men i 2021 stengte Rockstar serverne. Nå er Max Payne 3 en spøkelsesby, med mindre du spiller enspillerdelen. Nok en grunn til at en remaster er helt fornuftig.

Bildekreditt: VideoGamer

Max Payne 3 er tilbake

Fordi det er et av Rockstars mest undervurderte spill. Mens GTA og Red Dead tok overskriftene, leverte Max Payne 3 i det stille noe av det mest raffinerte tredjepersons skytespillet som noensinne er laget. Og historien? Den slår deg fortsatt i magen over et tiår senere.

Med Max Payne 1 & 2 remakes under utvikling av Remedy, er den manglende brikken åpenbar. Max Payne 3 trenger en remaster, både for å fullføre trilogien og for å gi spillet et nytt liv. Nygenerasjons teksturer, restaurert flerspiller, kanskje til og med en fotomodus for å fange de mid-air shootdodges i 4K.

Hvis GTA 4 kommer til nye konsoller i 2025, kan dette være Rockstars neste logiske steg. Gi Max et øyeblikk til i rampelyset - denne gangen med den fanfaren han fortjener.

Max Payne 3 var et grusomt, stilig og emosjonelt slagsmål av et skytespill. Hvis Rockstar virkelig forbereder seg på en remaster, så kom igjen. Vi er klare til å dykke igjen - med smertestillende og alt.