Tales of the Shire er sjarmerende, ødelagt og knapt spillbar

Tales of the Shire: A Lord of the Rings Game er ute nå, og det er ikke den koselige fantasyopplevelsen spillerne håpet på. Denne livssimulatoren foregår i den fredelige landsbyen Bywater, og gir deg sjansen til å leve ut en hobbits stille drømmer på landsbygda. Men selv om ideen høres flott ut på papiret, er spillets fulle utgivelse rotete, underkokt og full av bugs.

GameSpots anmeldelse, skrevet av Jessica Cogswell, tegner et tydelig bilde. Spillet har noen morsomme ideer og en genuin kjærlighet til kildematerialet, men dårlig utførelse og tekniske problemer tynger det ned fra starten av.

Reisen begynner med at hobbiten din ankommer Bywater etter å ha forlatt Bree. Du får lage karakteren din med noen få alternativer - ikke mye dybde i skaperen, men nok til å skape noen som passer inn i verdenen. Etter en rolig tur med en trollmann som tydeligvis ikke er Gandalf, setter spillet deg inn i mekanikken. Du kan lage mat, sanke, fiske, drive hagearbeid og drive byttehandel. Spillet er bygget opp rundt det å samle ingredienser og lage mat som du kan dele med naboene. Spillet bruker til og med en unik rutenettmekanikk for sine matlagingsminispill, der du justerer måltider etter tekstur og stil. Det er en av de få delene som føles friske.

Hvis du plutselig får lyst til å prøve å spille spillet, kan du sjekke ut systemkravene - alt er ganske enkelt der, og så går vi videre!

Ideen bak dette oppsettet er solid. I stedet for å fokusere på romantikk eller bybygging som i andre livssimulatorer, handler Tales of the Shire mer om å bygge tillit til lokalbefolkningen og bli en ekte del av samfunnet. Du dukker ikke opp som byens frelser. Faktisk blir du knapt lagt merke til i det hele tatt, og den dynamikken føles litt mer jordnær sammenlignet med andre spill i sjangeren.

Men sjarmen forsvinner fort. Spillet lider av en fullstendig mangel på fremdrift. Uten romansealternativer, gaver eller meningsfulle relasjonssystemer er det liten grunn til å bry seg om de andre hobbitene. Oppdragsdesignet koker ned til enkle henteoppgaver, og karakterene du skal knytte bånd til, føles livløse. Det er ingen stemmeskuespill, minimalt med musikk og svært få lydeffekter. Det skaper en flat og vanskelig atmosfære som gjør at selv små interaksjoner føles hule.

Bywater i seg selv hjelper ikke. Selv om byen er ganske stor, føles den ikke levende. De fleste av hobbitene er ikke engang ekte NPC-er - de er bare bakgrunnsfyll. Bare 15 karakterer kan man faktisk interagere med, noe som gjør at byen føles mer som en kulisse enn et ekte sted. Årstidene skifter, men det er omtrent det eneste livstegnet du vil legge merke til. Selv dine egne dialogalternativer føles ofte frakoblet fra det som faktisk skjer i spillet. Det blir en sløyfe av snakking, matlaging og innsamling som aldri vokser til noe mer.

Mangelen på progresjonssystemer gjør også at alt føles valgfritt. Det er ingen sterk narrativ drivkraft eller mekanisk insentiv til å fortsette. Det er kanskje tematisk riktig at hobbitene ignorerer ambisjoner og bare nyter livet, men spill trenger likevel struktur for å være engasjerende. Uten noe å jobbe mot, ender Tales of the Shire opp med å føles mer som en teknisk demo enn en ferdig tittel.

Opplevelsen blir bare verre når du begynner å støte på tekniske problemer. Og det er det mange av. Spillet sliter med å kjøre bra selv på maskinvare som kan håndtere mye større titler. På Nintendo Switch er det tøft. Gjenstander glipper mellom hverandre, skjermen blir svart under dialog, og spillet krasjer ofte. Grafikken ser svært utdatert ut - ikke stilistisk retro, men bare av lav kvalitet. Noen områder ser ut som om de er hentet fra GameCube-tiden.

Switch-problemer er én ting, men selv på Steam Deck forsvinner ikke problemene. Det visuelle er litt bedre, men bugs, krasjer og fryser er fortsatt vanlig. Det er spillbart i strengeste forstand, men opplevelsen forblir kjedelig og ødelagt på tvers av plattformer.

Det er skuffende fordi kjerneideene ikke er dårlige. Matlagingssystemet er solid. Den stille tilnærmingen til samfunnsbygging har potensial. Og selv om teksten er lett, inneholder den noen smarte replikker. Men ingenting blir presset langt nok. Karakterene vokser ikke. Historiene utvikler seg ikke. Verdenen utvikler seg ikke. Det du får i begynnelsen er mer eller mindre det du får gjennom hele spillet.

Spillet ønsker å levere en avslappet, koselig stemning, men i stedet føles det bare ufullstendig. Innredningen av hobbithullet ditt er en av de få tingene som føles tilfredsstillende. Du kan i det minste få hjemmet ditt til å føles bebodd - for det gjør ikke resten av landsbyen. Og med så få mekanikker å fordype seg i, blir hele opplevelsen et spørsmål om å gjenta de samme grunnleggende oppgavene mens du ignorerer bugs og håper at spillet ikke krasjer.

Cogswells anmeldelse gjør det klart: Tales of the Shire er ikke klart. Det hadde trengt mer tid, mer finpuss og en sterkere visjon. Den koselige livs-sim-sjangeren er allerede overfylt, og spillerne forventer mer enn en tematisk reskin. Uten meningsfull progresjon, dypere mekanikk eller teknisk stabilitet har ikke dette spillet noen grunn til å skille seg ut.

Selv fans av Ringenes Herre vil slite med å finne noe å holde fast ved. Det er ingen episk historie. Ingen meningsfull historieintegrasjon. Bare noen få navn og den generelle innstillingen av Herredet. Det kunne ha vært nok hvis spillet under det hele fungerte, men det gjør det ikke.

Tales of the Shire er ikke det verste spillet i verden. Det er bare ikke ferdig. Og i en sjanger der polering og komfort er alt, er det en dealbreaker. En håndfull gode ideer begravd under svak design og grov ytelse er ikke nok. Foreløpig er det vanskelig å anbefale selv til de mest hengivne hobbitfans.