Exit 8-film gjør uendelig korridorskrekk til psykologisk drama på TIFF 2025

En ny psykologisk skrekkfilm, Exit 8, har hatt premiere på Toronto International Film Festival 2025, og byr på en annerledes videospillfilmatisering. Filmen er produsert av Toho og regissert av Genki Kawamura, og er basert på indie-skrekkvandringssimulatoren med samme navn fra 2023. Mens spillet var bygget opp rundt uhyggelige repetisjoner og subtile observasjoner, tolker filmen disse mekanikkene som en metafor for personlig kamp, ansvar og maskulinitet.

I det opprinnelige spillet Exit 8 befant spilleren seg i en endeløs korridor med én enkel regel: Hvis du ser noe unormalt, må du snu deg. For å lykkes måtte man identifisere åtte unormale ting på rad for å unnslippe. Spillet baserte seg i mindre grad på skrekkinngytende elementer og mer på en konstant følelse av frykt, bygget opp gjennom stillhet, atmosfære og det uhyggelige. Med sin minimalistiske tilnærming ble det raskt en kultfavoritt i skrekkspillmiljøet.

Kawamuras filmatisering beholder det urovekkende miljøet i den uendelige korridoren, men legger til et narrativt lag som ikke finnes i spillet. I stedet for en anonym figur fokuserer filmen på en hovedperson spilt av Kazunari Ninomiya, en deltidsansatt med personlige problemer. Før han blir fanget i den endeløse korridoren, snakker han med en gravid kvinne på et sykehus, noe som tyder på et komplisert forhold og en usikker fremtid.

Ved å koble korridorens endeløse sløyfe til hovedpersonens indre konflikt, endrer filmen betydningen av Exit 8. Korridoren blir ikke bare et puslespill, men en representasjon av hans nølende holdning til farskapet. Inntil han tar et oppgjør med sitt ansvar, forblir han fanget i limbo. Kawamura bruker dette enkle, men undertrykkende rommet til å ramme inn karakterens reise mot å konfrontere tvilen sin.

Filmen utvider også metaforens omfang ved å introdusere flere karakterer. Ved siden av Ninomiyas hovedperson finner vi en eldre kontoransatt og et barn, som begge også beveger seg i korridoren. Kontorarbeideren sliter med valget mellom å prioritere sin egen overlevelse eller å hjelpe gutten med å flykte. Denne triaden av mannlige skikkelser i ulike aldre danner en generasjonsstudie av maskulinitet, ansvar og forlatthet. Hver karakter representerer ulike livsfaser, men alle konfronteres de med det samme miljøet.

Den tematiske forsterkningen strekker seg også til filmens lyddesign. Historien åpner med at hovedpersonen lytter til Maurice Ravels Bolero, et repetitivt orkesterstykke som går i syklus gjennom den samme melodien med subtile variasjoner. Dette valget speiler korridorens endeløse repetisjon og understreker hovedpersonens kamp for å bryte ut av sitt eget livsmønster. Korridoren fungerer dermed både som en bokstavelig felle og en symbolsk scene der syklusen av ubesluttsomhet, flukt og ansvar settes på prøve.

Exit 8 forsøker ikke å gjenskape spillets eksakte opplevelse, som var bygget på minimalistisk mekanikk og spillerens tolkning. I stedet oversetter den disse ideene til en filmatisk form som prioriterer symbolikk og karakterutvikling. Den uhyggelige korridoren dukker fortsatt opp med sine skap, skilt og bannere, men fokuset flyttes fra miljømessige abnormiteter til hovedpersonens emosjonelle tilstand. Ved å materialisere korridoren som en refleksjon av en indre konflikt, skaper Kawamura en historie som både hedrer og avviker fra spillet.

Filmatiseringen handler mindre om skrekk og mer om uro. Seere som kjenner spillet, vil kanskje finne filmen mindre skremmende, men dreiningen mot psykologisk og symbolsk skrekk åpner den for et bredere publikum. Korridoren blir en metafor for livssykluser og maskuline roller i dem, noe som gjør at historien kan fungere på flere nivåer.

Kawamuras tilnærming står i kontrast til trenden med svært bokstavelige videospillfilmatiseringer, som ofte forsøker å gjenskape settinger, historie og handling uten å utforske dypere temaer. Ved å bruke Exit 8s struktur som rammeverk for en ny fortelling, viser regissøren at dataspill kan inspirere til filmer som står på egne ben, samtidig som de gjenspeiler kjernen i det opprinnelige materialet. Denne retningen kan være en mal for fremtidige filmatiseringer, særlig av spill med et sterkt symbolsk eller atmosfærisk fundament.

Resultatet er en film som omformer den enkle spill-loopen til en meditasjon over livsvalg. Den hvite korridoren er ikke lenger bare et sted der anomalier dukker opp, men en scene for selvrefleksjon og transformasjon. Ninomiyas rollefigur må ikke bare konfrontere de merkelige omgivelsene, men også frykten for ansvar og farskap. Hans reise handler om å bestemme seg for om han skal fortsette å flykte fra forpliktelsen eller konfrontere den direkte.

Exit 8 demonstrerer også hvordan minimalistisk design kan gi rom for fleksibel historiefortelling. Det originale spillet ga få detaljer om hovedpersonen, slik at spillerne kunne projisere seg selv inn i korridoren. Filmen går motsatt vei, og forankrer opplevelsen i livet til en bestemt karakter. Denne endringen utvanner ikke atmosfæren, men omskaper den i stedet til et metaforisk landskap. Skiftet fra anonymitet til personlighet markerer filmatiseringen som transformativ snarere enn derivativ.

På TIFF 2025 hadde Exit 8 premiere for et nysgjerrig publikum som lurte på hvordan en gangsimulator med et så enkelt premiss kunne bli en spillefilm. Mottakelsen har understreket filmens evne til å balansere respekten for kildematerialet med en vilje til å utvide tematikken. Det er ikke en direkte skrekkfilm i konvensjonell forstand, men en psykologisk utforskning presentert gjennom et skrekkrammeverk.

Det er ennå ikke annonsert noen amerikansk lanseringsdato, og filmens videre rekkevidde er derfor fortsatt usikker. Premieren understreker imidlertid hvordan dataspillfilmatiseringer kan bevege seg utover overfladiske gjenfortellinger for å utforske mer meningsfulle tolkninger. Ved å se på korridoren som en metafor for ansvarssykluser, maskulinitet og emosjonell usikkerhet, skiller Exit 8 seg ut som et særegent innslag i det voksende feltet av videospillinspirert film.

Kilde: Paulo Kawanishi, Polygon.