The Precinct er en GTA Throwback med et merke og massevis av 80-talls politinostalgi

Hvis du noen gang har sett Hill Street Blues eller Cagney & Lacey og tenkt: "Jeg vil ha et sånt spill", er The Precinct noe for deg. Utgitt 13. mars 2025, snur dette lavmælte indieprosjektet den gammeldagse GTA-formelen på hodet, og setter deg i skoene til en rookie-politimann i stedet for en stigende kriminell.

Steve Boxer fra GameCentral ga det nettopp en fullstendig oversikt, og konklusjonen er ganske klar: dette er en kompakt, stilig og overraskende sjarmerende opplevelse som handler mer om stemning og rutine enn kaos og eksplosjoner.

The Precinct bærer sin innflytelse med stolthet. Den isometriske kameravinkelen skriker GTA 1 & 2, men stemningen er et rent 80-talls politidrama. Fra neonopplyste smug til barsk dialog på politistasjonen - spillet er et tydelig kjærlighetsbrev til en TV-epoke som var mer grus enn glans. Boxer kaller det "en politiprosedyre i videospillform", noe som er sjeldent nok til å få det til å skille seg ut.

Du spiller som Nick Cordell Jr. som nettopp har gått ut av politiskolen og havner i Averno Citys kriminalitetsherjede gater (i praksis New York uten skyskrapere). Byen er delt mellom to store gjenger - de punkrockende Jawheads og den Chinatown-baserte Crimson Serpent - og det er din jobb å rydde opp i rotet deres. Men dette er ikke nonstop action. Vaktene dine starter ofte med enkle oppgaver: parkeringsbøter, fylliker, støyklager. Så eskalerer det.

"De morsomste oppgavene i The Precinct er de mest hverdagslige." - Steve Boxer, GameCentral

Det høres ikke intuitivt ut, men det er det som gjør at The Precinct fungerer. Utstedelse av bøter, pågripelse av mindreårige lovbrytere, kontroll av bilskilt - alt er rutinepreget. Men den langsomme rytmen gjør at de store skyteepisodene og pågripelsene treffer hardere. Det er en rytme i spillet som er merkelig tilfredsstillende.

Lite spill, stor sjarm

Spillet er utviklet av Fallen Tree Games, et fem personer stort studio med mange veteraner fra bransjen. Hovedkampanjen varer i omtrent seks timer, og ytterligere et halvt dusin timer er tilgjengelig i åpent sideinnhold. Det høres kanskje ikke så mye ut, men strukturen fungerer til spillets fordel. Du blir ikke bedt om å slite. Du får bare se et utsnitt av politilivet i et neonfarget mikrokosmos.

Det inkluderer et RPG-lite system der oppgraderingsbrikker forbedrer karakterens utholdenhet, våpen og klarering for å bruke verktøy på høyere nivå, som rekvirerte biler eller til og med et politihelikopter. Oppgraderingstreet er enkelt og poengtert - ingen oppblåsthet, ikke noe mas.

Kampene foregår i tredjeperson med hurtigsikting, siktelinjeindikatorer og anstendig dekningsmekanikk. Bilfysikken er, som Boxer uttrykker det, "wallow-y og hale-glad" - et tydelig nikk til gammeldags GTA-kjøring.

Visuelt, lyd og 80-tallsstemning

Til å være et spill laget av fem personer, ser og høres The Precinct overraskende bra ut. Det er helt i 3D med skikkelige teksturer, skarp lyssetting og smarte miljøeffekter. Lydsporet lener seg tungt på retro-synth og hardkokte noir-toner, og setter stemningen bedre enn noen trippel-A-titler.

Det er en alvorlighet i det hele som er vanskelig å motstå. Den prøver ikke å være dyster på en True Detective-måte - den prøver å kanalisere den campy, men likevel overbevisende tonen fra 80-tallsserier som Miami Vice, minus de problematiske bitene. Og det fungerer.

Dialogen er litt stiv, og AI-en oppfører seg av og til som om den har tatt feil av en PlayStation 2-tittel, men for det meste holder The Precinct seg på sporet.

Verdict: Et stramt, fokusert kjærlighetsbrev til retro-politimediet

Steve Boxers endelige poengsum: 7/10

Det skriker kanskje ikke "må-spilles", men i dette tilfellet gjør det på en måte det. The Precinct prøver ikke å dominere spilletiden din. Det er her for å levere en enkel, stilig opplevelse, og det klarer det med selvtillit.

Det er ikke meningen at du skal bo i Averno City. Det er meningen at du skal besøke byen, banke noen skaller, skrive ut noen bøter, jage noen mistenkte gjennom smug, og så komme deg ut igjen. Det gjør det sjeldent - og på en måte forfriskende.

The Precinct blir nok ikke noen stor hit, men det trenger det heller ikke å bli. Den fyller en nisje som ikke har fått mye kjærlighet de siste årene: den jordnære politihistorien på gateplan med en mekanikk som belønner observasjon og tålmodighet.

Og det faktum at det ble laget av et så lite team, gjør det enda mer imponerende. Hvis du liker tanken på GTA fra den andre siden av loven, eller bare vil ha en smak av retro politidrama uten all oppblåstheten, bør du gi det en sjanse.

Du vil aldri se på en parkeringsbot på samme måte igjen.