Yoko Taro frykter at AI vil erstatte spillutviklere: "Vi kan bli som barder"

AI er allerede i ferd med å snike seg inn i spillutviklingen, men hva skjer når den slutter å være et verktøy og begynner å bli skaperen? Legendariske japanske spillutviklere som Yoko Taro, Kotaro Uchikoshi, Kazutaka Kodaka og Jiro Ishii satte seg nylig ned med Famitsu for å snakke om nettopp denne frykten - og fremtiden de ser for seg er... ikke akkurat vakker.

Under rundbordssamtalen fokuserte gruppen på hvordan eventyrspill har utviklet seg, hvor de er på vei, og hva AIs voksende makt kan bety for bransjen. For Kotaro Uchikoshi, kjent for Zero Escape-serien, har vendepunktet allerede skjedd. Han pekte på Detroit: Become Human av Quantic Dream som et eksempel på at eventyrspill har nådd et teknisk høydepunkt, og sier at han drømmer om å lage noe lignende med en japansk touch - men det er en hake.

"Det er mange nye spill jeg har lyst til å lage, men siden AI-teknologien utvikler seg så raskt, frykter jeg at det er en mulighet for at AI-genererte eventyrspill vil bli mainstream."

Uchikoshis bekymringer kommer ikke ut av ingenting. Store selskaper tester allerede AI for å skrive grunnleggende skript, generere kunst og til og med designe sideoppdrag prosessuelt. Ubisoft har for eksempel annonsert "Ghostwriter", et AI-verktøy som hjelper til med å skape NPC-dialog. I mellomtiden har utviklerne av S.T.A.L.K.E.R. 2 nevnt at de bruker AI-assistert teknologi for å få fart på verdensbyggingen. Det er ikke lenger en teori - det skjer akkurat nå.

Yoko Taro, hjernen bak NieR: Automata, holdt heller ikke tilbake. Han tok Uchikoshis tanke og skjøv den lenger inn i fremtiden.

"Jeg tror også at spillskapere kan miste jobbene sine på grunn av AI. Det er en sjanse for at spillskapere om 50 år vil bli behandlet som barder."

Med andre ord kan menneskelige spillskapere etter hvert bli nostalgiske figurer - respekterte, kanskje til og med romantiserte, men ikke lenger sentrale i mainstream-utviklingen. Akkurat som middelalderens barder en gang fortalte historiene som i dag håndteres av forlag og massemedier.

På spørsmål om AI virkelig kunne gjenskape den skrudde, surrealistiske historiefortellingen som gjorde at spill som NieR, Danganronpa og 428: Shibuya Scramble skilte seg ut, sa både Yoko Taro og Jiro Ishii seg enige i at det var mulig. Det er det som er skremmende. AI spytter ikke bare ut generiske kopispill lenger; den kan imitere komplekse fortellerstiler, vri plott og bygge opp emosjonelle payoffs som føles urovekkende "menneskelige".

Kodaka, skaperen av Danganronpa, hadde et litt annet syn på saken. Han innrømmet at selv om AI kanskje kunne kopiere stiler perfekt, ville den likevel mangle en skapers sanne sjel.

"AI kan skrive et spillscenario i stil med David Lynch, men Lynch selv kan til gjengjeld bevisst endre sin egen stil, og det vil likevel ende opp med å føles autentisk og lynchiansk."

I bunn og grunn er AI kanskje god til å remikse det som allerede finnes, men den uforutsigbare utviklingen til en ekte menneskelig kunstner? Det er fortsatt et skritt videre.

Men selv med dette spinkle håpet spådde Yoko Taro en ny form for historiefortelling: I stedet for å prøve å klone kjente forfattere, kunne AI skape helt nye opplevelser skreddersydd for hver enkelt spiller. Forestill deg et eventyrspill som endrer seg basert på dine valg - ikke bare på en "forgrenende sti"-måte, men som genererer hele ruter, plott og karakterer dynamisk for å matche din personlige spillestil og smak.

Ved første øyekast høres det utrolig ut. Persontilpassede historier kan føre til noen av de mest oppslukende spillene vi noensinne har sett. Men Kodaka påpekte den skjulte kostnaden. Hvis alle spiller sin egen hypertilpassede historie, blir det ingen felles opplevelse lenger. Ingen nye verdensomspennende kulturfenomener. Ingen "Har du spilt ferdig Final Fantasy VII?" eller "Husker du den vendingen i Danganronpa?"-øyeblikk. Spillingen ville blitt mer ensom, og muligens mindre magisk.

Denne diskusjonen er ikke bare filosofisk. Hvis vi ser på dagens landskap, skynder studioene seg mot AI som om det var en livbåt. Square Enix annonserte nylig et stort fokus på AI for å kutte utviklingskostnader. NVIDIA satser på AI-genererte ressurser for raskere spillproduksjon. Selv indieutviklere eksperimenterer med kunstig intelligens for å bygge nivåer, skape dialog og balansere spillmekanikken.

Noe av dette er bra for arbeidsflyten. Ingen sørger over at kjedelige sideoppdrag skal dø. Men Taro og hans kolleger frykter at vi ved å løse disse problemene kan miste essensen av hvorfor folk ble forelsket i spill i utgangspunktet - det rare, det uforutsigbare, de ekte menneskelige feilene som fikk verdener til å føles levende.

Det er en fremtid som kommer raskt, enten vi liker det eller ikke. Og ifølge noen av de beste historiefortellerne spillverdenen noensinne har sett, kan det være at vi står overfor den siste generasjonen der den "menneskelige" delen av "menneskelig kreativitet" fortsatt har førsteplassen.

Vil du også at jeg skal forberede et raskt SEO-tittel/-beskrivelsespar hvis du vil ha et alternativ for A/B-testing?