NASA har kunngjort en ny runde med muligheter for CubeSat-utviklere til å bygge romfartøyer for kommende oppskytinger gjennom byråets CubeSat Launch Initiative (CSLI). CubeSats er en type små romfartøy som kalles nanosatellitter.

Dette initiativet gir amerikanske utdanningsinstitusjoner, visse ideelle organisasjoner og uformelle utdanningsenheter som museer og vitenskapssentre tilgang til verdensrommet. Det omfatter også NASA-sentre som fokuserer på utvikling av arbeidsstyrken, deriblant Jet Propulsion Laboratory i Sør-California, og oppmuntrer til deltakelse fra minoritetsinstitusjoner.

"Å jobbe med CubeSats er en måte å få studenter interessert i å starte en karriere i romfartsindustrien", sier Jeanie Hall, CSLI-programleder ved NASAs hovedkvarter i Washington. "NASA går hvert år gjennom søknader om CubeSat-oppdrag og velger ut prosjekter med en utdanningskomponent som også kan være til nytte for organisasjonen når det gjelder å få en bedre forståelse av utdanning, vitenskap, utforskning og teknologi."

Søkere må sende inn forslag innen kl. 17.00 EST den 15. november. NASA planlegger å foreta utvelgelser innen 14. mars 2025, for flymuligheter mellom 2026 og 2029, selv om utvelgelse ikke garanterer en oppskytningsmulighet. Søkerne er selv ansvarlige for å finansiere utviklingen av småsatellittene sine.

De utvalgte kubesatellittene blir sendt opp og utplassert enten direkte fra en rakett eller i lav bane rundt jorden fra den internasjonale romstasjonen. Når oppdraget er akseptert, fungerer NASAs oppdragsledere som rådgivere for CubeSat-teamene og sørger for at tekniske, sikkerhetsmessige og regulatoriske krav er oppfylt før oppskyting. De som blir valgt ut, vil forbedre sine ferdigheter innen design og utvikling av maskinvare og få kunnskap om drift av CubeSats.

Nylig ble åtte CubeSat-oppdrag skutt opp i verdensrommet med Firefly Aerospaces Alpha-rakett den 3. juli fra Vandenberg Space Force Base i California. Blant disse var CatSat, bygget av studenter ved University of Arizona, som tester en utplasserbar antenne festet til en Mylar-ballong. Et annet oppdrag, KUbeSat-1, som er utviklet av University of Kansas, tester en ny metode for å måle kosmisk stråling som treffer jorden. Denne oppskytingen var bemerkelsesverdig fordi det var to første CSLI-oppdrag: KUbeSat-1 og et annet oppdrag, MESAT-1, var de første CSLI-oppdragene fra henholdsvis delstatene Kansas og Maine.

I tillegg ble fire CubeSats sendt til den internasjonale romstasjonen som last i en SpaceX Dragon-kapsel 21. mars om bord på en Falcon 9-rakett fra Space Launch Complex 40 på Cape Canaveral Space Force Station i Florida, som en del av NASAsSpaceX' 30. kommersielle forsyningsoppdrag. Om bord på romstasjonen sendte astronautene disse små oppdragene ut i ulike baner for å teste og videreutvikle teknologier som skal forbedre solenergiproduksjonen, oppdage gammaglimt, bestemme vannforbruket i avlinger og måle fuktighetsnivået i rotsonen og snødekket.

CubeSats er romfartøyer som er dimensjonert i multiplum av en standardisert enhet som kalles en "U". En CubeSat med 1 enhet (1U) måler omtrent 10 x 10 x 11 cm (3,9 x 3,9 x 4,5 tommer). De er små nok til å få plass i håndflaten, og kan stables for å skape litt større og mer kapable romfartøyer. En 3U CubeSat er tre ganger så stor som en 1U, og en 6U er seks ganger så stor.

Siden oppstarten av programmet har NASA valgt ut CubeSat-oppdrag fra 45 stater, Washington D.C. og Puerto Rico, og har skutt opp rundt 160 CubeSats.

NASAs Jet Propulsion Laboratory har foreslått å skape det første jernbanesystemet på månen som skal sørge for pålitelig, autonom og effektiv transport av nyttelast over månens overflate. Byrået planlegger å utvikle FLOAT, som står for Flexible Levitation on a Track, et system som bruker magnetiske roboter som svever over sporet.

Hvordan fungerer det?

NASA forklarer at banen vil bestå av tre lag: et grafenlag som gjør det mulig for roboter å sveve over banen ved hjelp av diamagnetisk levitasjon, et lag med fleksible kretser som genererer elektromagnetisk skyvekraft for å bevege robotene langs banen, og et valgfritt, men ønskelig, lag med solcellepaneler for å utnytte sollyset. En ekstra fordel med FLOAT er at robotene ikke vil berøre banen, noe som minimerer slitasje.

Romfartsorganisasjonen fremhevet også at den foreslåtte banedesignen kan settes ut direkte på månens overflate uten å kreve omfattende konstruksjon. Når det gjelder kapasitet, ser NASA for seg at FLOAT-robotene vil kunne frakte nyttelast av ulike størrelser. NASA forventer at FLOAT-systemet vil være i stand til å transportere over 100 000 kg regolitt eller nyttelast flere kilometer per dag fra ulike steder på måneoverflaten.

Hubble-romteleskopet har tatt et ekstraordinært bilde, kjent som "rommets gjennomborende øyne", som viser sammensmeltingen av to galakser kalt Arp-Madore 2026-424. Bildet ligner påfallende mye på ansiktet til et eterisk vesen, med de kosmiske øynene som de mest distinkte elementene. Hvert "øye" representerer den lysende kjernen i en galakse, omgitt av et "ansikt" som er omkranset av en ring av unge, blå stjerner. Galaksesystemet, Arp-Madore 2026-424, oppsto etter en dramatisk frontkollisjon mellom to galakser, og vil beholde denne formen i omtrent 100 millioner år.

Den fullstendige sammensmeltingen av de to galaksene forventes å finne sted om rundt én til to milliarder år.

I desember 1965 styrte Stafford Gemini VI, det første rendezvouset i rommet, og bidro til å utvikle teknikker for å bevise den grunnleggende teorien og den praktiske gjennomførbarheten av rendezvous i rommet.

Senere var han sjef for Gemini IX og utførte en demonstrasjon av et tidlig rendezvous som skulle bli brukt på Apollo-måneferdene, det første optiske rendezvouset og et rendezvous for å avbryte månebanen.

Han fungerte som sjef for Apollo 10s "generalprøveoppdrag" som forberedte den første månelandingen, og som Apollo-sjef for Apollo-Soyuz Test Project (ASTP), en felles romferd som kulminerte i det historiske første møtet i rommet mellom amerikanske astronauter og sovjetiske kosmonauter, noe som satte punktum for det internasjonale romkappløpet.

I løpet av sin karriere bidro Stafford til å flytte grensene for hva som er mulig i luften og rommet, og han fløy mer enn 100 forskjellige flytyper.

Intuitive Machines' IM-1-oppdrag ble historisk 22. februar, med den første vellykkede månelandingen utført av et selskap.

NASA-administratorBill Nelson gratulerer alle som har vært involvert i dette store og dristige oppdraget. NASAs vitenskaps- og teknologidemonstrasjoner samler nå inn data på måneoverflaten. Oppdraget forventes å fortsette til slutten av måneden. NASA innoverer til fordel for menneskeheten, og med sitt Artemis CLPS-initiativ (Commercial Lunar Payload Services) samarbeider byrået med kommersielle selskaper for å oppnå raske ferder til månen. Ved å sende forskning som fremmer mulighetene for vitenskap, utforskning og kommersiell utvikling av månen, er CLPS nok et eksempel på hvordan NASA støtter langsiktig måneutforskning ved å legge til rette for kommersielle tjenester på månen.

SpaceX gjennomførte vellykket opp skyting avAxiom Spaces tredje private astronautoppdrag 18. januar med en Falcon 9-rakett fra oppskytingssenteret 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Crew Dragon-romfartøyet Freedom, som fraktet en erfaren tidligere NASA-astronaut og tre europeiske regjeringsastronauter, gikk inn i bane rundt jorden ca. 12 minutter etter oppskytingen.

Oppskytingen var opprinnelig planlagt til 17. januar, men ble forsinket på grunn av behov for ytterligere kontroller og dataanalyse før oppskyting. Forsinkelsen skyldtes behovet for ytterligere undersøkelser av fallskjermstroppene, såkalte energimodulatorer, etter at det oppstod problemer i forbindelse med returneringen av CRS-29-lasteoppdraget Dragon i desember. Stroppene, som er ansvarlige for å regulere belastningen på hovedfallskjermene, ble fjernet før denne Crew Dragon-oppskytningen.

Crew Dragon skal etter planen dokke til Den internasjonaleromstasjonen (ISS ) 20. januar kl. 04.19 og bli der i omtrent to uker før den returnerer til Jorden med sitt mannskap på fire personer.

Dette oppdraget, som har fått navnet Ax-3, er det tredje i rekken som Axiom Space organiserer for å skaffe seg erfaring med romfart, ettersom selskapet planlegger å installere kommersielle moduler på ISS. Disse modulene vil senere utgjøre kjernen i en frittstående kommersiell romstasjon når ISS skal pensjoneres. Axiom har tidligere gjennomført Ax-1 i april 2022 og Ax-2 i mai 2023.

Ax-3 ledes av den tidligere NASA-astronautenMichael López-Alegría, og besetningen består av tre representanter for europeiske myndigheter: Walter Villadei, offiser i det italienske flyvåpenet, som pilot, Alper Gezeravcı fra Tyrkia, den første tyrkiske personen i rommet, som oppdragsspesialist, og Marcus Wandt fra Sverige, den andre svensken som flyr til verdensrommet og reserveastronaut utvalgt av European Space Agency.

Fremover planlegger Axiom Space å fortsette med kortvarige private astronautoppdrag til ISS i et tempo på to per år frem til oppskytingen av den første kommersielle modulen, som foreløpig er planlagt til slutten av 2026. Ax-4 er foreløpig planlagt til høsten 2024. Dette initiativet er i tråd med NASAs bredere strategi om å oppmuntre til utvikling av kommersielle romstasjoner som skal etterfølge ISS etter at den er nedlagt.

Ax-3-oppskytningen var den tredje oppskytningen av Crew Dragon-romfartøyet Freedom og den femte oppskytningen av Falcon 9-løfteraketten. SpaceX' satsing på gjenbruk av bærerakettene ble fremhevet, med planer om å utvide bruken av dem til opptil 40 oppdrag. Denne oppskytningen er et nytt skritt i utviklingen av privat romfart, noe som gir grunn til optimisme med tanke på de kommersielle romstasjonenes suksess etter ISS' levetid.

NASA har gjort en banebrytende b ragd ved å overføre en HD-video fra asteroidesonden Psyche, som befinner seg over 30 millioner kilometer unna i verdensrommet. Psyche har gått bort fra den konvensjonelle metoden med radiobølger og benytter i stedet en kraftig laserstråle i nærinfrarødt lys. I stedet for å vise frem verdensrommets enorme tomhet har ingeniørene valgt et hjertevarmende 15-sekunders klipp med Taters, en oransje katt som entusiastisk jager en rød laserprikk rundt en sofa.

Dette er ikke en oppdiktet historie. Teamet vårt snublet over denne nyheten på CNN og undersøkte NASAs Psyche-romfartøy og oppdragsdetaljer grundig for å bekrefte ektheten av denne herlige hendelsen: Taters har virkelig blitt en legende i verdensrommet.

Vanligvis sender romsonder data tilbake til jorden ved hjelp av radiobølger for å gi oppdateringer om romfartøyets status og resultater fra pågående eksperimenter. Radiobølger er å foretrekke fordi de krever mindre strøm og er mindre utsatt for forstyrrelser, men ulempen med radiobølger er den begrensede dataoverføringskapasiteten per sekund. Selv om de mest avanserte oppdragene maksimerer datatransporten i signalene ved hjelp av ulike teknikker og algoritmer, finnes det iboende begrensninger. For å øke overføringshastigheten betydelig er det nødvendig med et signal med høyere frekvens.

Som svar på denne utfordringen har Jet Propulsion Laboratory (JPL) utviklet et 75 W nærinfrarødt lasersystem for asteroidesonden Psyche. Dette lasersystemet oppnår dataoverføringshastigheter på opptil 267 Mbps, noe som er en bemerkelsesverdig forbedring i forhold til radiosystemer som, selv når de er på topp, er ti ganger tregere enn lasere.

Høydepunktet i denne teknologiske bragden er NASAs test av høyoppløselig videooverføring, med et kort klipp av katten Taters som lekende forfølger en rød laserprikk over en sofa. Betydningen av denne bragden kan ikke overdrives, og det er overraskende at den ikke har skapt flere overskrifter. For å gjenta: Rom. Katt. Laser. Hva mer kan man ønske seg?

Selv om videoen inneholder tilleggsinformasjon som farkostens bane og teleskopet som mottok lasersignalet, er stjernen i showet unektelig Taters. Videoen viser til og med Taters' hjertefrekvens, noe som sikrer at alt står bra til med den katteaktige sensasjonen.

Det er viktig å merke seg at Taters ikke fysisk befinner seg om bord i romfartøyet; videoen ble lastet inn i sondens minnebank før oppskytingen.

Denne teknologiske demonstrasjonen markerer et avgjørende øyeblikk, ettersom fremtidige planetoppdrag nå kan overføre store mengder data med betydelig høyere hastighet. Det er bare å håpe at NASA anerkjenner Taters' bidrag til utforskningen av verdensrommet på behørig vis, kanskje med en plakett i likhet med plakettene på Voyager-sonden - en følelse som er verdt å gi gjenklang i hele kosmos.

NASA feirer25-årsjubileet for driften av Deninternasjonale romstasjonen (ISS ), en historisk milepæl som ble nådd 6. desember 1998, da de to første delene av romstasjonen - Unity- og Zarya-modulene - ble koblet sammen av mannskapet på romfergen Endeavours STS-88-oppdrag.

For å markere dette viktige jubileet deltok NASAs assisterende administrator Bob Cabana, som fungerte som STS-88-kommandør og var blant de første som gikk om bord i romstasjonen i bane rundt jorda, sammen med International Space Station Program Manager Joel Montalbano, i diskusjoner med det nåværende mannskapet på stasjonen, Expedition 70, onsdag 6. desember 2023.

I dette monumentale globale initiativet har 273 personer fra 21 land deltatt, og alle har bidratt til suksessen til det unike mikrogravitasjonslaboratoriet. I årenes løp har ISS vært vertskap for mer enn 3300 forsknings- og utdanningsopphold med deltakere fra 108 land og regioner over hele verden.

Torsdag 9. november lyktes SpaceX' 29. lasteoppdrag til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Romfartøyet CRS-29 Dragon ble skutt opp med en Falcon 9-rakett fra NASAsKennedy Space Center i Florida kl. 20.28 EST (0128 GMT den 10. november).

Det er bemerkelsesverdig at Falcon-rakettrinnet gjennomførte en feilfri landing i Cape Canaveral Space Force Station's Landing Zone 1 (LZ-1), noe som markerer den andre ferden etter at den tidligere var med på å skyte opp Crew-7.

Forutsatt at alt går som planlagt, forventes Dragon å nå ISS rundt kl. 5.20 EST (1020 GMT) lørdag 11. november.

Som betegnelsen CRS-29 antyder, er dette det 29. robotoppdraget SpaceX gjennomfører for NASA, og det faller inn under kategorien Commercial Resupply Services (CRS). Dragon-romfartøyet er lastet med over 2 950 kg forsyninger og vitenskapelig utstyr, inkludert NASAs AWE- og ILLUMA-T-eksperimenter.

AWE-eksperimentet (Atmospheric Waves Experiment) har som mål å undersøke gravitasjonsbølger, forstyrrelser i jordatmosfæren som kan sammenlignes med krusninger som oppstår når en stein slippes ned i en dam. ILLUMA-T (Integrated Laser Communications Relay Demonstration Low Earth Orbit User Modem and Amplifier Terminal) skal derimot teste høyhastighetskommunikasjon i samarbeid med NASAs Laser Communications Relay Demonstration (LCRD)-oppdrag, som skal skytes opp i desember 2021.

Når ILLUMA-T er installert og verifisert på utsiden av ISS, vil den etablere kommunikasjon med LCRD, som er plassert på en satellitt fra det amerikanske forsvarsdepartementet i geosynkron bane, over 35 400 kilometer over jorden. Denne felles innsatsen mellom ILLUMA-T og LCRD er klar til å skape NASAs første toveis laserkommunikasjonsrelésystem, som potensielt kan supplere de konvensjonelle radiofrekvenssystemene som brukes i dagens rombaserte oppdrag. I tillegg legger det grunnlaget for utplassering av laserkommunikasjonsterminaler på romfartøyer i bane rundt månen eller Mars.

I tillegg til den vitenskapelige nyttelasten har CRS-29 Dragon med seg en rekke matvarer, inkludert sesongbaserte spesialiteter, til ISS-besetningen. Dana Weigel, nestleder for NASAs program for den internasjonale romstasjonen, delte detaljer om godbitene, som blant annet består av sjokolade, gresskarkrydret cappuccino, riskaker, kalkun, and, vaktel, sjømat, tranebærsaus og mochi, under en pressekonferanse onsdag.

Etter det ca. én måned lange oppholdet på ISS skal Dragon etter planen returnere til Jorden med ca. 1 724 kg last - noe som er en eksklusiv egenskap ved Dragon-romfartøyet. Dette står i kontrast til andre operative fraktroboter, som Northrop Grummans Cygnus og Russlands Progress-fartøy, som er designet for å brenne opp i jordatmosfæren etter endt oppdrag.

Oppskytingen, som opprinnelig var planlagt til 5. november, ble utsatt med to dager for å gi mer tid til forberedelser før oppskytingen. I tillegg ble oppskytingen utsatt ytterligere to dager for å løse et problem med en av Draco-rakettmotorene.

SpaceX gjør seg klar til det kommende robotoppdraget til Den internasjonale romstasjonen, kjent somCRS-29, som har fått grønt lys for oppskyting. Oppdraget skal etter planen starte kl. 20.28 EST torsdag (kl. 06.58 IST fredag 10. november) fra oppskytingssenteret 39A ved Kennedy Space Center i Florida med Falcon 9-raketten.

CRS-29 har en nyttelast med viktige vitenskapelige eksperimenter og teknologidemonstrasjoner, blant annet optisk kommunikasjonsutstyr og instrumenter for måling av atmosfæriske bølger. Blant de bemerkelsesverdige eksperimentene om bord på romstasjonen er et som undersøker hvordan forholdene i rommet kan påvirke beinhelsen på jorden.

NASA sender Space Flight Induced Ovarian and Estrogen Signaling Dysfunction, Adaptation, and Recovery på CRS-29. Til tross for det kompliserte navnet har eksperimentet som mål å forstå hvordan romfart, ernæringsfaktorer og miljøstress i rommet påvirker eggløsningen og dermed skjelettsystemet. NASA forventer at funnene fra denne studien kan bidra med verdifull innsikt for å forbedre beinhelsen på vår egen planet.

Et annet spennende eksperiment, ILLUMA-T-undersøkelsen, fokuserer på å teste avanserte laserbaserte kommunikasjonsmuligheter i rommet. En terminal montert på utsiden av romstasjonen vil bruke laserkommunikasjon til å overføre høyoppløselig informasjon til NASAs Laser Communications Relay Demonstration (LCRD)-system i bane rundt jorden. LCRD-systemet vil deretter videresende dataene til optiske bakkestasjoner på Hawaii og i California. Dette innovative systemet bruker usynlig infrarødt lys, noe som muliggjør overføring og mottak av informasjon med høyere datahastigheter enn tradisjonelle radiofrekvenssystemer. Applikasjoner som ILLUMA-T har potensial for raskere dataoverføring med høyere båndbredde mellom romfartøyer i bane rundt månen eller Mars.

CRS-29-ferden ledsages av Atmospheric Waves Experiment (AWE), et infrarødt avbildningsinstrument som skal måle egenskapene til atmosfæriske gravitasjonsbølger. Disse bølgene, som kan sammenlignes med krusninger i vann forårsaket av en stein som faller ned, krysser planetens atmosfære, og AWE har som mål å studere og forstå deres egenskaper.

Etter 4000 dagers utforskning av Mars siden ankomsten 5. august 2012 er NASAs Curiosity-rover fortsatt aktivt engasjert i vitenskapelige aktiviteter. Nylig fullførte roveren sin 39. boring av steinprøver og samlet inn pulverisert steinmateriale for grundig analyse.

Curiositys primære oppgave er å undersøke om Mars i oldtiden hadde de rette forholdene for mikrobielt liv. Curiosity har klatret jevnt og trutt oppover de nedre skråningene av Mount Sharp, et 5 kilometer høyt marsfjell som inneholder steinlag som representerer ulike epoker i planetens historie. Disse lagene gir en historisk oversikt over hvordan Mars' klima har utviklet seg over tid.

Den siste prøven ble hentet fra et sted som har fått det kjærlige navnet "Sequoia" (alle vitenskapelige mål er oppkalt etter steder i Sierra Nevada i California). Forskerne håper at denne prøven vil gi innsikt i hvordan Mars' klima og potensielle beboelighet endret seg da denne regionen ble beriket med sulfater - mineraler som sannsynligvis ble dannet i saltvann som fordampet under Mars' overgang til en tørrere tilstand for milliarder av år siden. Til slutt mistet Mars sitt flytende vann.

Ashwin Vasavada, prosjektforsker for Curiosity ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i Sør-California, som leder oppdraget, kommenterte betydningen av disse funnene. "De typene sulfat- og karbonatmineraler som Curiositysinstrumenter har identifisert det siste året, hjelper oss med å forstå hvordan Mars var for så lenge siden. Vi har ventet på disse resultatene i flere tiår, og nå vil Sequoia fortelle oss enda mer."

Forskerne har brukt detektivarbeid for å avkode mysteriene rundt Mars' gamle klima. I en fersk publikasjon i Journal of Geophysical Research: Planets, brukte teamet data fra Curiositys CheMin-instrument (Chemistry and Mineralogy) til å identifisere et magnesiumsulfatmineral kalt starkeyite, som forbindes med ekstremt tørt klima, noe som ligner på forholdene på Mars i dag.

Forskerne tror at etter at sulfatmineraler opprinnelig ble dannet i saltvann som fordampet for milliarder av år siden, ble disse mineralene omdannet til starkeyitt etter hvert som klimaet på Mars fortsatte å tørke ut. Oppdagelser som dette øker forskernes forståelse av utviklingen av dagens Mars.

Til tross for at Curiosity har tilbakelagt nesten 32 kilometer i det tøffe miljøet på Mars og vært utsatt for iskalde temperaturer, støv og stråling siden 2012, er den fortsatt robust. Ingeniørene arbeider for tiden med å løse et problem med et av roverens primære "øyne" - det venstre kameraet med 34 mm brennvidde på mastkameraet, eller Mastcam. I tillegg til å ta fargebilder av roverens omgivelser, hjelper Mastcams to kameraer forskerne med å vurdere steinsammensetningen ved å analysere bølgelengdene i lyset som reflekteres i ulike farger.

Problemet oppsto da filterhjulet til det venstre kameraet satte seg fast mellom to filterposisjoner den 19. september, noe som påvirket kvaliteten på ferdens råbilder. Oppdragsteamet jobber med å gradvis gjenopprette filterhjulet til standardposisjon.

Hvis filterhjulet ikke kan gjenopprettes helt, vil ferden være avhengig av det høyre Mastcam-kameraet med 100 mm brennvidde og høyere oppløsning som det primære fargebildesystemet. Dette vil påvirke hvordan teamet velger vitenskapelige mål og roverruter, siden det høyre kameraet må ta ni ganger flere bilder enn det venstre for å dekke det samme området. Det vil også gå ut over muligheten til å observere detaljerte fargespektre av steiner på avstand.

Parallelt fortsetter teamet å overvåke ytelsen til roverens kjernekraftkilde, og forventer at den vil gi tilstrekkelig energi i mange år til. De har også utviklet løsninger for å avhjelpe slitasjen på roverens boresystem og robotarmens ledd. Programvareoppdateringer har løst problemer og introdusert nye funksjoner i Curiosity, noe som har gjort lange kjøreturer jevnere og redusert slitasje på hjulene, spesielt ved kjøring over skarpe steiner (takket være en tidligere algoritme for trekkraftkontroll).

I mellomtiden forbereder teamet seg på en midlertidig pause i november. Mars er i ferd med å passere bak solen, et fenomen som kalles solkonjunksjon. I denne perioden kan solplasma forstyrre radiobølger og potensielt forstyrre kommunikasjonen. Ingeniørene vil gi Curiosity en liste over gjøremål fra 6. til 28. november, og deretter kan sikker kommunikasjon gjenopptas.