Dragonkin: The Banished Anmeldelse

Dragonkin: The Banished er et isometrisk action-RPG utviklet av Eko Software og utgitt av Nacon. Handlingen er sentrert rundt en fantasiverden som er korrumpert av drageblod, der spillerne jakter på mektige Dragon Lords. Opplevelsen støtter solospill eller co-op-funksjonalitet når spillerne utvikler seg gjennom seks store miljøsteder. Denne tittelen følger studioets tidligere arbeid med Warhammer: Chaosbane og introduserer en ny intellektuell eiendom til hack-and-slash-sjangeren.

Narrative premisser og Council of Heroes

Historien i Dragonkin: The Banished begynner i en verden der blodet fra drager har infisert landet og dets innbyggere. Dragene var tidligere fengslet, men nå har de fått innflytelse over ulike biomer gjennom korrupsjon og tankekontroll. Spillet åpner med en prolog der spillerne kontrollerer en gruppe helter som har nådd sitt maksimale for å gjenoppleve den opprinnelige forvisningen av den drakoniske trusselen. Denne sekvensen introduserer de fire spillbare klassene på deres fulle kraftnivå før hovedkampanjen starter. Etter denne introduksjonen tar spilleren rollen som en ny rekrutt som møter et råd bestående av de tidligere heltene. Blant disse rådsmedlemmene finner vi blant annet Jorn, en barbarisk kriger som er motivert av personlig forfengelighet. Fortellingen handler om maktkamper i rådet, der medlemmene krangler om tradisjoner og bruken av magiske artefakter. Karakterene bruker en mystisk skala for å blokkere de påtrengende stemmene som dragene bruker for å manipulere mennesker. Handlingen utspiller seg i løpet av en kampanje som varer i omtrent 20 til 25 timer. Fortellingen utvikler seg gjennom dialog med NPC-er og ved å finne dokumenter som beskriver de ulike kultene som tilber Moder Buddha og andre vesener. Stemmeskuespillere er fortsatt til stede for både allierte og fiender, selv om kvaliteten på noen av opptredenene varierer. Teksten fokuserer på eldgamle riter og ritualer som definerer konflikten mellom rådet og drageherrene.

Valg av karakterklasse og grunnleggende kampteknikker

Spillerne kan velge mellom fire hovedklasser: barbaren, ridderen, bueskytteren, også kjent som sporeren, og magikeren eller oraklet. Hver klasse har et forhåndsinnstilt utseende og kjønn uten noen glidebrytere for visuell tilpasning. Barbaren fokuserer på nærkamp med svirrende økser, mens bueskytteren bruker fjernangrep som rikosjetterende piler og giftbomber. Kampmekanikken legger vekt på en maktfantasi der spillerne ofte meier ned horder på tolv eller flere fiender samtidig. Angrepene føles flytende og responsive, og fiendene flyr når de dør. Noen fiender har en spesiell animasjon der de kaster seg i en tilfeldig retning når de dør, uavhengig av skadetype. En effektiv taktikk for bueskytterklassen innebærer en salve med piler som tømmer helsestengene i store grupper på få sekunder. Spillet fokuserer på å ødelegge disse hordene for å samle erfaring og plyndre. Defensive handlinger inkluderer en skyvemekaniker for å flytte fiender bort når spilleren blir svermet. Sjeldenhetsnivåer for utstyr følger tradisjonelle fargekodede systemer sett i titler som Diablo. Karakterenes kraft gjør at spillerne kan takle høye vanskelighetsgrader der fiendene er flere og mer aggressive. Bossoppgjørene er de viktigste høydepunktene, og de har ofte to faser og unike spillsegmenter. Disse bossene inkluderer en slangelignende isdrage med ekstrem kroppslengde og andre drakoniske skapninger med distinkt visuell design.

Ferdighetssystemet Ancestral Grid

Karakterprogresjonen i Dragonkin: The Banished avviker fra tradisjonelle ferdighetstrær gjennom implementeringen av forfedrenes rutenett. Dette rutenettet i form av en bikake lar spillerne legge inn evner og modifikatorer representert av sekskantformede fragmenter. Disse fragmentene kommer i ulike former og størrelser, og spillerne må sette dem sammen på den begrensede rutenettplassen. Ferdighetene låses ikke opp automatisk når man går opp i nivå, men slippes i stedet ned som bytte eller belønning for oppdrag. Jeg synes at forfedrenes rutenett fungerer som en forfriskende original erstatning for tradisjonelle ferdighetstrær ved å behandle evnene som samleobjekter. Hver ferdighet kan forbedres opp til nivå fire, avhengig av hvor mange tilstøtende modifikatorer spilleren kobler til. Modifikatorene gir egenskaper som økt skade, raskere angrepshastighet eller ekstra prosjektiler for fjernangrep. Noen fragmenter utløser også wyrmling-ferdigheter, som er spesielle evner som spillerens kjæledyre drage kan bruke. Rutenettet utvides etter hvert som spilleren stiger i nivå, noe som gir mer rom for komplekse kombinasjoner. Spillerne kan bare utstyre fem aktive ferdigheter samtidig, noe som tvinger frem et valg mellom nytte og rå kraft. Dette systemet gir rom for stor kreativitet i karakterbyggingen uten å overvelde spilleren med en statisk meny. Attributtpoeng deles fortsatt ut per nivå, men de bidrar til lineære baner som gir mindre statistikkbonuser sammenlignet med rutenettet. Fleksibiliteten i rutenettet gjør at spillerne kan eksperimentere med ulike spillestiler ved å bytte felter uten å bli straffet.

Miljøbiomer og utforsking av verden

Spillverdenen er delt inn i flere biomer, inkludert skoger, jungler, sumper og frostbelagte fjell. Hvert område består av enorme, labyrintiske kart som gir spilleren flere stier å følge. Utforskningen belønner spilleren med skjulte relikvier og panoramautsikt som utløser en kameraflyvning gjennom regionen. Disse biomene er visuelt distinkte og har korrupsjonseffekter knyttet til den drakoniske innflytelsen i området. Labyrintiske stier fører ofte til valgfrie kamper eller ressursinnsamlingspunkter som brukes til å lage håndverk. Noen regioner inneholder miljøgåter, som for eksempel forbindelsesstråler som brukes til å smelte ishindringer eller lykter som må flyttes for å rense områder. Spillerne kan også løse gåter ved å samhandle med en rekke obelisker i bestemte mønstre. Det finnes hurtigreiseportaler rundt omkring på kartene, men de må frigjøres fra infeksjoner før de blir aktive. De enorme omgivelsene lider ofte av mangel på variasjon i fiender, noe som skaper en repetitiv opplevelse av å krysse lange avstander. Kartets størrelse oppmuntrer av og til spillerne til å løpe forbi standardfiender for å nå neste mål. Selv om miljøene er nydelige og detaljerte, kan repetisjonen av visse typer oppdrag føre til tretthet under lengre spilløkter. Spillet bruker et isometrisk perspektiv som viser frem de enorme biomene fra et opphøyd synspunkt.

Knutepunktstyring og Wyrmling Companion Systems

Byen Montescail fungerer som det sentrale knutepunktet der spillerne administrerer utstyret sitt og byens progresjon. Spillerne bygger ikke strukturer manuelt, men de tjener byerfaring for å øke nivået på ulike fasiliteter. Å finne relikvier og se på panoramaer bidrar til byens nivå, noe som låser opp nye bygninger og forbedrer de eksisterende. Treningsgården er et viktig anlegg som øker mengden erfaring spilleren tjener i løpet av oppdragene. Alkymi gjør det mulig å lage eliksirer som kan brukes uendelig, men som har en nedkjølingstimer. Oppgradering av alkymi øker styrken og hastigheten til disse helbredende gjenstandene. Ring- og utstyrsforgylling håndteres også i byens knutepunkt. En spesiell hurtigreisemekanisme i byen gjør det mulig for spilleren å zoome ut kameraet til en full kartvisning og zoome tilbake til en valgt bygning. Tidlig i spillet får spillerne et wyrmling-kjæledyr som følger etter dem og gir dem statusbonuser. Det finnes fire forskjellige typer wyrmlinger å velge mellom, hver med sitt eget oppgraderingstre og spesifikke ferdigheter på forfedrenes rutenett. Spillerne kan også lage rustninger til wyrmlingene sine for å øke statistikken deres ytterligere. Et annet system involverer forfedre som gir velsignelser til spilleren i bytte mot tributtgjenstander som dragehjerter og organer. Disse forfedrene gir passive kraftøkninger som blir mer relevante i sluttspillet. Talentsystemet tilbyr flere passive ferdigheter som kan økes gjennom poeng fra sjeldent utstyr og wyrmlingene.

Teknisk ytelse og aktiviteter i sluttspillet

Den tekniske ytelsen i Dragonkin: The Banished er generelt stabil under aktiv spilling på alle konsoller. Bildefrekvensen er jevn selv når skjermen er fylt med fiender og partikkeleffekter fra evner. I mellomsekvenser forekommer det imidlertid av og til hakking og merkbar tekstur-pop-in, spesielt i de tidlige spillområdene. Spillet kjører på Xbox Series X, PlayStation 5 og PC, med en Nintendo Switch 2-versjon med forbedrede visuelle moduser. Når hovedkampanjen er ferdig, låser spillerne opp flere sluttspillaktiviteter som fokuserer på å maksimere karakterbyggingen. Jaktkart gir tilgang til spesifikke drakoniske skapninger med varierende varighet og belønning. Chaos Hunts tilbyr tilfeldige møter på bestemte steder i verden som gir høyverdig plyndring. Spillerne kan påvirke disse oppdragene ved hjelp av drakoniske skjebnekort, som gir negative modifikatorer til oppdraget i bytte mot bedre belønninger. En spesifikk sluttspillaktivitet er Test of Will, som er en tidsbestemt, bølgebasert kamp som foregår i karakterenes drømmer. En kjent feil i denne modusen kan føre til at bølgene tilbakestilles, noe som tvinger spillerne til å fullføre 90 bølger i stedet for de tiltenkte 30. Til tross for dette tekniske problemet fokuserer sluttspillet på å få tak i legendariske gjenstander og maksimere forfedrenes rutenett. De visuelle detaljene forblir høye i disse sluttspillsonene, og opprettholder estetikken i den isometriske verdenen.

Verdict

Dragonkin: The Banished implementerer et kreativt ferdighetssystem gjennom forfedrenes rutenett, samtidig som det gir en tilfredsstillende maktfantasi. Det fungerer som en lett tilgjengelig inngang til action-RPG-sjangeren, til tross for noe repetitiv verdensdesign og tekniske finurligheter.

Dragonkin: The Banished er et 7,5/10-spill.

Fordeler:

• Det forfedre rutenettet gir en unik og kreativ tilnærming til ferdighetstilpasning.
• Kampene føles slagkraftige og tilfredsstillende når du kjemper mot store horder av fiender.
• Byprogresjonen og wyrmling-systemene gir meningsfulle lag med karakterutvikling.

Ulemper:

• Loot- og utstyrsstatistikk kan føles generisk og kjedelig etter de første timene med spilling.
• De enorme kartstørrelsene resulterer av og til i repeterende traversering og mangel på variasjon i fiender.

Spillet utmerker seg ved å levere en flytende hack-and-slash-opplevelse med en tydelig kulturell smak forankret i dragefolklore. Selv om det ikke oppfinner sjangeren på nytt, gir den innovative ferdighetsmekanikken nok dybde til å engasjere veteranspillere. Det er et solid valg for de som er ute etter en lang samarbeidskampanje med sterk presentasjon og responsiv kontroll.