Blod på tastaturet: Hvorfor russiske spillere fortsatt konkurrerer i e-sport

Det er snart fire år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Tusenvis av byer og tettsteder har blitt ødelagt, og utallige menneskeliv har gått tapt. Men til tross for denne pågående krigen fortsetter russiske spillere å konkurrere fritt på den globale esportscenen.

I løpet av denne tiden har det bare vært ett bemerkelsesverdig forsøk på å ta opp problemet på offisielt nivå. Danmarks kulturminister, Jakob Engel-Schmidt, foreslo å utestenge russiske spillere fra PGL Major Copenhagen 2024 i CS2. Det initiativet førte til slutt ikke til noe.

Det er lett å forstå hvorfor. Dessverre er det fortsatt pengene som styrer verden. Russiske spillere og organisasjoner genererer betydelige inntekter til e-sport, og økonomiske interesser veier ofte tyngre enn moralsk ansvar. Men et ubehagelig spørsmål gjenstår:

Ville det noen gang være akseptabelt å se lag knyttet til islamistiske terrorgrupper konkurrere i store turneringer? De fleste vil være enige om at dette ville være utenkelig. Likevel behandles russisk deltakelse som normalt.

Idrett i Russland har aldri vært adskilt fra politikk. Historisk sett var russiske idrettsutøvere ofte knyttet til statlige sikkerhetsstrukturer, inkludert KGB, og internasjonale konkurranser ble ofte brukt som skalkeskjul for etterretningsvirksomhet og andre subversive aktiviteter. Det er liten grunn til å tro at denne virkeligheten har endret seg fundamentalt.

Pengene som russiske e-sportspillere tjener gjennom internasjonale turneringer , kan bidra - og gjør det høyst sannsynlig - til å støtte Russlands militærmaskin, som fortsetter å føre en brutal krig mot Ukraina.

I det 21. århundre, i hjertet av Europa, bombes byer hver eneste dag. Sivile blir drept, og hele regioner blir stående uten strøm og oppvarming, selv i minusgrader. Likevel velger store deler av verden å oppføre seg som om alt er som vanlig.

Dette er et hykleri som den moderne verden ikke har sett maken til på lenge, og det mest tragiske er at ingenting ser ut til å endre seg, til tross for alt dette.