Warhammer 40,000: Dark Heresy signaliserer et skifte i CRPG-landskapet

Warhammer 40,000: Dark Heresy posisjonerer seg som en av de mest umiddelbare etterfølgerne til Baldur's Gate 3 i datarollespillområdet, ikke av skala alene, men av timing. Mens Larian Studios' neste Divinity-tittel fortsatt er langt unna, er Owlcat Games' nyeste Warhammer-prosjekt allerede spillbart i en tidlig tilgangsform gjennom sin deluxe-utgave. Nærheten til utgivelsen har trukket fornyet oppmerksomhet til en sjanger som fremdeles rir på Baldur's Gate 3s suksess.

Dark Heresy utspiller seg i Games Workshops langvarige science fiction-univers, og følger en inkvisisjonsmedhjelper som opererer i Imperium of Man. I stedet for å fokusere på storstilt krigføring, dreier spillet seg om etterforskning, sosial manøvrering og fraksjonspress. Spillerne bruker mye tid på å avhøre mistenkte, navigere i politiske konflikter og følge med på hvordan beslutninger får ringvirkninger i hele distrikter. Kamp finnes, men det er ikke den primære drivkraften for progresjon.

Strukturen er sterkt inspirert av Owlcats forrige Warhammer 40 000-tittel, Rogue Trader, samtidig som systemene er omarbeidet fra grunnen av. Dark Heresy er en frittstående opplevelse snarere enn en direkte oppfølger, noe som gjør det mulig for studioet å fjerne noe av kompleksiteten som tynget tidligere utgivelser. Resultatet er et spill som introduserer de komplekse mekanikkene gradvis, og hvor det meste av dybden dukker opp gjennom gjentatte valg i stedet for innledende menyer.

Et av de mest bemerkelsesverdige systemene som avsløres i alfaversjonen, er hvordan rekkefølgen på undersøkelsene omformer spillverdenen. Hele soner utvikler seg basert på når spilleren ankommer og hvilke handlinger som ble utført andre steder. Et distrikt som besøkes senere i kampanjen, kan se fysisk forandret ut, med miljøskader som gjenspeiler tidligere feil eller forsinkelser. Disse endringene påvirker hvilke fraksjoner som kontrollerer området, hvordan innbyggerne oppfører seg og hvilke alternativer som er tilgjengelige.

Ikke-spillerkarakterer anerkjenner disse endringene direkte. Dialogen refererer ofte til et steds tilstand og registrerer hvilken beslutning som utløste den. Dette skaper en vedvarende følelse av ansvarlighet, med færre nøytrale utfall. Etterforskningstavlen sporer oppdagelser og detaljer som er gått glipp av, og gjør det mulig å se hvordan ulike veier kunne ha ført til ulike konklusjoner.

Selv om kamp er til stede, behandles det som ett verktøy blant mange. Møtene har ofte sekundære mål eller miljøforhold som belønner nøye posisjonering og taktisk planlegging. Store arenaer og langvarige kamper er fortsatt et irritasjonsmoment, spesielt i alfaversjonen, men det oppveies av systemer som gjør det mulig for spillerne å redusere vanskelighetsgraden gjennom forberedelser i stedet for rå maktbruk.

Owlcats erfaring med Pathfinder: Kingmaker og Pathfinder: Wrath of the Righteous er tydelig i måten Dark Heresy balanserer tilgjengelighet med systemisk dybde. En revidert omdømmemodell erstatter fraksjonsspesifikke målere med to bredere mål: Tilstedeværelse og Rapport. Innflytelse kan oppnås gjennom trusler eller samarbeid, og former hvordan karakterer og organisasjoner reagerer uten å låse spillerne til rigide grupperinger.

For nykommere som ikke er kjent med Warhammer 40 000, inneholder spillet lagdelte verktøytips som forklarer terminologi uten å avbryte samtaler. Denne tilnærmingen reduserer avhengigheten av ekstern kunnskap om historien og holder etterforskningen i gang. Alpha-versjonen har ennå ikke full stemmeskuespill, men Owlcat har bekreftet at all dialog vil bli stemmelagt ved lansering.

Etterforskningssystemet skiller seg ut som spillets mest særegne trekk. Sporene blir ikke automatisk omgjort til konklusjoner. Spillerne samler bevis, går gjennom tidslinjer og sender inn endelige rapporter basert på sin egen tolkning av hendelsene. Denne mekanikken legger ansvaret på spilleren i stedet for på grensesnittet, og belønner oppmerksomhet og oppfølging.

Dark Heresy åpner for varierte rollespilltilnærminger. En akolytt kan håndheve doktrinen med absolutt strenghet eller søke resultater gjennom forhandlinger og kompromisser. Disse valgene former ikke bare historiens utfall, men også den mekaniske progresjonen, noe som forsterker sammenhengen mellom fortellingens intensjon og spillets konsekvenser.

Warhammer 40,000: Dark Heresy er allerede tilgjengelig i en tidlig tilgjengelig versjon, og en fullversjon nærmer seg raskere enn mange sammenlignbare CRPG-er, og fremstår som et viktig bidrag i en sjanger som fortsatt er under omkalfatring etter Baldur's Gate 3. Fokuset på etterforskning, tilpasningsdyktige miljøer og spilleransvar skiller det fra tradisjonelle fantasy-rollespill, og tilbyr en alternativ vei videre for historiedrevne CRPG-er.

Les også: Interessen for Larian Studios' tidligere arbeid har økt i takt med at nye Divinity: Original Sin 2-spillere gjenoppdager konsekvensene av spillets beryktede kyllingoppdrag, en påminnelse om hvordan små avgjørelser kan få en negativ spiral i moderne rollespill.