AI Slop tvinger Microsofts administrerende direktør til å forsvare formålet med generative systemer

AI Slop har blitt det definerende uttrykket for den nåværende motreaksjonen mot generativ kunstig intelligens, og Microsofts administrerende direktør Satya Nadella sier at bransjen må komme seg forbi det. I et blogginnlegg nylig argumenterte Nadella for at fikseringen på lav kvalitet går glipp av det han ser på som et mer presserende problem: hvordan mennesker tilpasser seg AI-systemer som i økende grad fungerer som kognitive verktøy snarere enn nyhetsgeneratorer.

Begrepet "slop" fikk formell anerkjennelse sent i fjor da Merriam-Webster kåret det til årets ord for 2025, med henvisning til flommen av digitalt innhold av lav kvalitet som produseres i stor skala av kunstig intelligens. Betegnelsen ble sittende fast etter flere måneder med virale feil på tvers av medier, spill og underholdning, og mange av dem ble forsterket av store selskaper som markedsførte AI-arbeid som bevis på fremskritt.

Microsoft har vært blant de mest synlige forkjemperne for storskala bruk av kunstig intelligens, og har investert flere titalls milliarder dollar i modeller, infrastruktur og forbrukerrettede verktøy. Denne investeringen har falt sammen med økende kritikk fra brukere som er frustrerte over ustabile programvareintegrasjoner, og fra kreative aktører som er bekymret for at standardene forvitrer. Nadellas innlegg gjenspeiler et forsøk på å omformulere denne samtalen.

"Vi har beveget oss forbi den innledende fasen av oppdagelse og går inn i en fase med utbredt diffusjon", skrev Nadella på sin snratchpad-blogg (via The Verge).

"Vi begynner å skille mellom 'skue' og 'substans'. Vi har nå en klarere følelse av hvor teknologien er på vei, men også det vanskeligere og viktigere spørsmålet om hvordan vi kan forme dens innvirkning på verden." - Satya Nadella

Nadella hevdet at debattene om AI-teknologiens sløvhet kontra raffinement tilslører det han beskrev som en dypere designutfordring. Med utgangspunkt i Steve Jobs' tidlige beskrivelse av datamaskiner som "sykler for hjernen", foreslo han at AI bør forstås som et sett med kognitive forsterkere hvis verdi avhenger av hvordan folk bruker dem.

"Det som betyr noe, er ikke kraften i en gitt modell, men hvordan folk velger å bruke den for å nå sine mål", skrev han.

"Vi må komme forbi argumentene om slop vs. raffinement og utvikle en ny likevekt når det gjelder vår "teori om sinnet" som tar høyde for at mennesker er utstyrt med disse nye kognitive forsterkerverktøyene når vi forholder oss til hverandre." - Satya Nadella

Denne innrammingen har ikke stått uimotsagt. Kritikerne påpeker at mye av det brukerne møter i dag, rettferdiggjør slop-betegnelsen, ikke bare på grunn av det svake resultatet, men på grunn av effektene. Forskning som skeptikerne siterer, inkludert minst én artikkel som Microsoft-forskere har vært medforfattere av, tyder på at overdreven bruk av generative systemer kan redusere kritisk tenkning og oppgaveutførelse snarere enn å forbedre dem.

Nadella skisserte også et teknisk skifte som han mener vil definere neste fase av AI-distribusjonen. I stedet for frittstående modeller, sa han at selskaper må bygge integrerte systemer som koordinerer flere agenter, administrerer minne og kontrollerer bruken av verktøy på tryggere måter. Han beskrev dette som det ingeniørarbeidet som kreves for å hente ut verdi i den virkelige verden, i stedet for å jage oppmerksomhet gjennom demoer og automatisert innhold.

"Vi er nå på vei inn i en fase der vi bygger rike stillaser som orkestrerer flere modeller og agenter, tar hensyn til minne og rettigheter, og muliggjør rik og trygg 'verktøybruk'", skrev Nadella.

"Dette er den tekniske raffinementet vi må fortsette å bygge for å få verdi ut av AI i den virkelige verden." - Satya Nadella

Kommentarene kommer samtidig som den offentlige toleransen for AI-drevne opptog fortsetter å svekkes. Høyprofilerte fiaskoer utenfor Microsoft har forsterket skepsisen til teknologiens beredskap for kreativt arbeid. Disneys AI-eksperimenter har blitt et fokuspunkt for denne motreaksjonen, spesielt etter at Lucasfilm avduket Star Wars: Field Guide, en AI-generert video som ble vist under en TED-forelesning i april. Den korte filmen, som var ment å gi en forsmak på en "ny æra av teknologi", ble i stedet kritisert for sine usammenhengende bilder og syntetiske skapninger som var sydd sammen av dyr med ulike egenskaper. Episoden ga næring til en bredere kritikk av bedriftens entusiasme som overgår kreativ dømmekraft, et mønster som går igjen på tvers av film, TV og spill.

Nadella erkjente indirekte at det ikke lenger er noen garanti for publikums godkjennelse. Han understreket at utbredelsen av AI må være bevisst og begrunnes med målbare resultater, og ikke bare skala.

"For at AI skal få samfunnsmessig tillatelse, må den ha en reell innvirkning på den virkelige verden", skrev han.

"Valgene vi tar når det gjelder hvor vi bruker de knappe energi-, data- og talentressursene våre, vil ha betydning." - Satya Nadella

Til tross for den optimistiske innrammingen, inneholdt Nadellas innlegg en uvanlig forsiktighet. Han beskrev AIs fremtid som usikker og la vekt på et betinget språk når han diskuterte de potensielle fordelene. Etter mange år med selvsikre prognoser fra store selskaper, var det en tilbakeholdenhet som skilte seg ut.

"Databehandling har gjennom hele sin historie handlet om å gi mennesker og organisasjoner mulighet til å oppnå mer, og AI må følge den samme veien", skrev han.

"Hvis vi gjør det, kan det bli en av de mest dyptgripende bølgene innen databehandling noensinne."- Satya Nadella

Vektleggingen av "hvis" gjenspeiler bransjens nåværende posisjon. AI-slop har blitt en forkortelse for offentlig skuffelse, ikke bare over resultatene, men også over løfter som ikke har blitt innfridd. I takt med at selskapene fortsetter å bruke store summer på systemer hvis økonomiske og kulturelle verdi fortsatt er omstridt, blir gapet mellom ambisjoner og aksept stadig større. Nadellas oppfordring om å legge begrepet bak seg er kanskje ikke så mye en avvisning av kritikken som en erkjennelse av at bransjen ennå ikke har gjort seg fortjent til å komme forbi den.