Visa og Mastercard har nettopp sluttet seg til en gruppe på 26 selskaper som prøver å finne ut hvordan AI-agenter skal betale for ting

Noen måtte organisere AI-agentene før de begynte å bruke penger på egen hånd. 18. august tok stablecoin-infrastrukturselskapet Rain på seg den oppgaven og lanserte Agentic Payments Alliance (APA), med mer enn to dusin selskaper tilknyttet allerede fra første dag, blant annet både Visa og Mastercard – som ikke ofte deler rom med hverandre.

Den fullstendige listen ser ut som om noen har invitert hele betalingsbransjen til ett møte: Visa, Mastercard, Fiserv, Circle, Solana, Remitly, Avalanche, Chainalysis, Fireblocks, Uniswap Labs, Turnkey, Shift4 og et dusin til – totalt 26 grunnleggende medlemmer. Solana Foundation bekreftet sitt medlemskap direkte og skrev på X at «agenter blir økonomiske aktører, og måten de betaler for ting på må skje på et globalt penge-lag som forblir åpent for alle.»

Hvorfor akkurat nå?

Rains argument er i bunn og grunn: ingen har svart på disse spørsmålene ennå, og noen ville ha gitt dårlige svar hvis ikke noen gikk sammen først. «Ikke ett enkelt selskap bør få bestemme hvordan agenter gjennomfører transaksjoner på vegne av andre», sa Rain-medstifter og administrerende direktør Farooq Malik. «Det må komme fra plattformene som bygger infrastrukturen, reguleringsmyndighetene som fastsetter reglene, og innovatørene som er nærmest hvordan agenter faktisk brukes i dag.»

Sherri Haymond fra Mastercard, som leder den digitale kommersialiseringen der, uttrykte hasteriet på en annen måte: «Risikoen i en situasjon som denne er ikke at bransjen beveger seg for sakte, men at innovasjonen går raskere enn samordningen.» Det er en høflig måte å si at tjue selskaper er i ferd med å utvikle inkompatible versjoner av det samme, med mindre de først blir enige om noen grunnleggende regler.

Reglene det er snakk om, er ikke ubetydelige. Hvordan kan en forhandler vite at en AI-agent faktisk er autorisert til å bruke en kundes penger? Hva betyr egentlig svindeloppdagelse når «kunden» ikke skriver noe, ikke har en plassering og ikke oppfører seg i det hele tatt som en menneskelig kunde? Hvem eier lojalitetspoengene når en agent, ikke en person, foretar kjøpet? Ingenting av dette har noe svar ennå, og det er nettopp dette gapet APA sier de ønsker å lukke.

Hva bidrar Rain egentlig med her?

Rain kom ikke tomhendt til dette. Selskapet har brukt det siste året på å utvikle et «Agent Control Layer» og noe de kaller «Scoped Cards» – betalingsopplysninger som lar en AI-agent foreta kjøp, men kun innenfor grenser som et menneske først har fastsatt. Det er tilsynelatende dette arbeidet som ga Rain nok troverdighet til å samle resten av bransjen, i stedet for bare å bygge sin egen lukkede versjon av agentbetalinger.

Strukturelt sett er ikke APA Rains eiendom. Det beskrives som en fungerende koalisjon som styres kollektivt av grunnleggerne, som selv skal fastsette vedtektene og oppdraget, i stedet for å ta imot ordre fra den som startet det. Tidlige prioriteringer: felles forskning, testing av standarder for agenters identitet og autorisasjon, samt lobbyvirksomhet overfor reguleringsmyndigheter før disse utarbeider regler uten innspill fra bransjen. Grunnleggerne får også først tilgang til Rains «Agentic Startup Program», et akseleratorprogram der den første gruppen på fem oppstartsbedrifter skal demonstrere sine løsninger direkte for alliansens medlemmer.

Zil Bareisis, direktør i betalingsanalysefirmaet Celent, sammenlignet initiativet med EMVCo – organisasjonen som for flere tiår siden fikk Visa, Mastercard, Amex og de øvrige kortnettverkene til å bli enige om sikkerhetsstandarder for chipkort. Det er ikke en perfekt analogi, siden EMVCo kom fra en eksisterende bransje med etablerte systemer, mens agentbasert handel fortsatt er i ferd med å finne ut hvordan «transaksjonen» egentlig skal se ut. Men tanken er den samme: det er bedre å utarbeide felles standarder tidlig enn å rydde opp i et rot av inkompatible standarder senere.

Dette er den tredje eller fjerde kampen om markedsandeler i år, ikke den første!

Her er det som gjør APA interessant, i stedet for at det bare er nok en pressemelding: det står ikke alene. Google har sitt eget Agent Payments Protocol (AP2), et åpent regelverk for verifisering av agentinitierte transaksjoner, og Mastercard er også en støttespiller der, og sitter dermed i to konkurrerende standardiseringsorganer samtidig. Coinbase lanserte i mellomtiden x402 Foundation under Linux Foundation med Cloudflare og Stripe som medstiftere, og fikk med seg Google, Microsoft, AWS og, igjen, både Visa og Mastercard. Og Stripes egen Tempo-blockchain ble satt i drift tidligere i år sammen med Machine Payments Protocol, utviklet i samarbeid med Tempo og støttet av lanseringspartnere som inkluderer Anthropic, OpenAI, DoorDash, Shopify og nok en gang Visa og Mastercard.

Jeg kommer stadig tilbake til dette mønsteret. Den samme håndfullen betalingsgiganter sikrer seg ved å slutte seg til hver eneste koalisjon for agentbaserte betalinger som dannes, noe som enten betyr at de virkelig ikke vet hvilken standard som vil vinne ennå, eller at ingen av disse «alliansene» egentlig handler om konsensus. Det handler om å ikke bli stengt ute fra den som vinner. Sannsynligvis begge deler.

Circles tilstedeværelse i APA passer med selskapets åpenbare interesse: som utsteder av USDC er mer agenthandel denominert i stablecoins direkte gunstig for Circles virksomhet. Solanas engasjement signaliserer hvilke blockchain-økosystemer som ønsker en andel av det transaksjonsvolumet når det først begynner å strømme i stor skala. Ingen av selskapene legger skjul på motivet, og det er ingenting galt med det, men det er verdt å nevne det i stedet for å late som om alle ble med utelukkende av samfunnsplikt.

Tallet alle stadig siterer

McKinseys prognose – 3 til 5 billioner dollar i global agentbasert handel innen 2030 – dukker opp i bokstavelig talt hver eneste kunngjøring om dette området, inkludert APAs. Det er et stort tall, og også den typen prognose som er umulig å verifisere fem år frem i tid, men likevel lett å gjenta. Det er verdt å betrakte dette som en retningsgivende vurdering snarere enn et faktum: noe innen betalingssektoren er i ferd med å endre seg på grunn av AI-agenter, og ingen, inkludert McKinsey, vet egentlig omfanget av dette ennå.

Det som er reelt akkurat nå, er mindre og mer konkret: et problem med agentidentitet, et problem med svindeloppdagelse som ikke lar seg løse med eksisterende verktøy, og et reguleringsvakuum som 26 selskaper heller vil fylle sammen enn å la andre fylle det for dem. Om APA ender opp med å få samme betydning som EMVCo gjorde, eller blir en av flere konkurrerende standarder som aldri helt konvergerer, er virkelig et åpent spørsmål. Foreløpig er det enda et tegn på at betalingsbransjen har bestemt seg for at AI-agenter som bruker penger ikke lenger er en hypotese.